Europe here we come! Seilas fra Asorene til Frankrike

Dag 1, lørdag 8. juni kl 14.
Uthvilte, mettet på sosial kontakt og fulle av myggstikk, dro vi fra Horta på lørdag. Avskjedsmiddagen dagen før ble litt senere og fuktigere enn den kanskje burde, men trivelig var det. I samlet flokk seilte vi dermed ut av havnen den obligatoriske ene timen etter planen og fikk gå for motor mellom øyene i Asorenes Archipelago. 
Planen er å gå 5 døgn mot Baiona / La Coruña for å gå i utkanten av et lavtrykk, og deretter se an om vi kan gå lenger nord mot slutten av turen. Vi skal holde en kurs mellom 75 og 80 grader. Retning Baiona er 77 grader, så vi sikter dit. Vi håper å kunne gå rett til England, men Baiona er et vakkert sted, så vi tar det som det kommer. Det er 935 mil til Baiona og 1250 til Plymuth i England, så vi er spente på hvor lang denne turen blir.
All-Linn seiler litt foran oss og Modus Vivendi, samt en dansk båt holder følge bak oss. De seiler begge solo dette strekket og har bestemt seg for å holde sammen slik at de kan ha vakt for hverandre om natten. Litt bak der igjen ligger Promise som hadde avreise noen timer senere. De rusler nok forbi oss i løpet av morgenkvisten om vi fremdeles går for motor.
 
Dag 2, søndag 9. juni
Ut på formiddagen tok vinden seg opp jevnt og trutt og stabiliserte seg rundt 22 knop. Vi fyker avgårde og surfer i 12 knop. Promisen og de gamle gutta er et godt stykke bak oss. Vi må nå håndstyre hele tiden og går over til 2-timers vakter. Har sett skilpadde og hatt besøk av delfiner flere ganger.
Utseilt distanse 128 mil.
 
Dag 3, mandag 10. juni
Natten var relativt heftig. Store bølger, vind på rundt 25 knop og mye regn gjorde sikten vanskelig og det ble tilslutt umulig å håndstyre fordi man rett og slett mistet balansen i nattemørket med så mye gynging frem og tilbake. Vi har seilt med spridde seil og har kunnet gå på riktig kurs til nå, men kan ikke sette på autopilot i dette føret. Vi tok derfor spribommen av og slapp ut fokka på babord side sammen med storseilet, slik at vi kunne sløre litt sydover. Nattens kurs har ført oss i retning Gibraltar istedenfor Baiona, men ga en noe roligere opplevelse. Likevel hadde vi en gjennomsnittsfart på 8 knop og det kom stadig enorme bølger og skylte inn over oss. Vi var slitne og våte da vi fikk krype ned i sjøkøya annenhver gang.
Vi kjøpte papptallerkener for bruk på dager som denne og er veldig glade for det. Når man er sliten som en strømpe er oppvasken det siste en vil tenke på, og vi opplevde på Atlanterhavskryssingen vestover at man noen ganger droppet å spise fordi alt var skittent og man ikke orket å vaske opp først.  
Vi har ikke lenger radiokontakt med de andre båtene, så feltet har spredd seg mer i løpet av natten. Satellitt-telefonen fusker, så vi får heller ikke sendt mail med posisjon til de andre. Kanskje kommer vi i nærheten av hverandre om noen dager igjen?
På dagen kunne vi seile med spridde seil og ha autopilot, for bølgene har blitt litt mindre. Mot kvelden øker  det på litt igjen, så vi slører igjen for babord halser og får igjen en kurs mot Gibraltar/ Lisboa. I følge værmeldingen skal vinden dreie noe, slik at vi får en nordligere kurs i løpet av natten.
Utseilt distanse er hele 156 mil!
 
Dag 4, tirsdag 11. juni
Natten gikk fint, vinden holdt seg rundt 20 knop. Da får vi god fart i båten, samtidig som det ikke blir for mye for autopiloten. Vi er tydelig trette enda etter døgn to og sover som noen steiner på vakt. Har sittet inne sammen og sett på film etter at dagens soving var over. Fikk SMS fra Promise, de ligger litt nord for oss. Frivind sendte også SMS om at stopp i La Coruña er mest sannsynlig på grunn av et lavtrykk i Biscayabukten. Har 500 mil igjen til La Coruña på kvelden.

Dag 5, onsdag 12. juni
Satt på motor klokken 10. Vinden er nede i 11 knop på lens og seilene slår inn. Har lagt om til en nordligere kurs, ca. 65 grader. Vi går nå rett mot La Coruña og ETA er om tre dager. Vinden løyer ytterligere og vi veksler mellom motor og seil hele dagen. Går for seil fra ettermiddagen og gjennom natten. Får ikke regnet ut utseilt mil per døgn lenger, for vi har lagt om destinasjon for turen så mange ganger at total lengde er endret for mange ganger, i tillegg teller trip-telleren fra 22 UTC mens vi dro klokka 14.
 
Dag 6, torsdag 13. juni
Satt på motor tidlig i morges. Får vite om vi skal til La Coruña eller om vi kan krysse Biscaya i denne omgangen i morgen. Det er veldig fint vær, så i dag har vi fått litt sol på kroppen. Det har vært såpass dårlig vær og relativt kaldt i det siste at brunfargen har falmet mer eller mindre helt bort, men i dag kom brilleskillet tilbake og Kristin ser igjen ut som en vaskebjørn i ansiktet, noe hun har gjort i nesten ett år. Mange Portugisiske krigsskip i vannet. Vanntemperaturen veksler mellom 16 og 19 grader.
Så ett skip, første på tre døgn.
 
Dag 7, fredag 14. juni
Fremdeles motor gjennom natten. Fint og stjerneklart. Kvart-måne som var oppe frem til midnatt. Fin seilvind på morgenkvisten. Seiler med spridde seil og god fart. Får SMS fra Frivind med værmelding og hadde forventet å få beskjed om vi kan fortsette videre til Frankrike eller ei i dag. Det viser seg at et sterkt lavtrykk gjør avgjørelsen litt komplisert og vi må seile helt inn til La Coruña i morgen for å få mobildekning og deretter ringe for å få diskutert videre seilas. Det blir rart å dra helt inn mot land uten å stoppe etter åtte dager, men samtidig ønsker vi å komme så langt nord som mulig siden vi bare har akkurat nok tid å seile hjem på.
Vinden løyet noe på ettermiddagen slik at vi fikk dårligere fremdrift på lens, men vinden dreide heldigvis rett etter til slør slik at vi fikk mer effektiv vind og god fart igjen. På denne krysningen har vi brukt motor veldig lite. Vi ser plutselig 3 skip samtidig på AIS ’en. Det var et uvant syn, siden det går flere døgn uten å se noen. Vi sjekker kartet og ser at vi er kun 60 mil fra land i rett linje (har ikke tenkt over det, siden vi skal lengre nord før vi går inn til kysten) og kun 20 mil fra en hoved-led rundt nordvestlig hjørne av Spania. Skipsled har vi ikke sett på flere måneder, siden vi dro fra Cuba i begynnelsen av april.
 
Dag 8, lørdag 15. juni
Ved 02-tiden er vi midt i leden, i mellomsonen mellom sydgående og nordgående felt og ser 10 båter samtidig på AIS ’en. Alle skal vi vike for og alle går i litt forskjellig vinkel med forskjellig fart.
Det har blitt merkbart kaldere ute og vi må sove med dyne og to pledd. Vanntemperaturen har sunket til 15 grader! Middelhavskysten av Spania er jammen noe annet enn nordkysten.
Ved vaktskiftet klokka 08 hadde vi fått mobildekning og ringte Mads for å få værmelding. Det er et lavtrykk som trekker sydover med en front som passerer i morgen formiddag om vi seiler videre. Den vil gi vind opp til 35 knop, litt sterkere i kastene og regnbyger. Dersom man vil vente i La Coruña er det ikke vær for å dra videre før ut i slutten av neste uke. Vi bestemmer oss dermed for å seile videre og legger opp ruten til Camaret Sur Mer. Turen blir nå ca. 1315 mil. En flokk delfiner følger oss i flere timer. Det må da være et tegn på at det var riktig avgjørelse å reise videre?
Hele dagen er det vindstille og havblikk så vi går for motor. Stille før stormen som de sier. Vi tar i to rev i storseilet før vi begynner nattevaktene, slik at vi er klare for vinden som antakelig tar seg opp raskt.
 
Dag 9, søndag 16. juni
De to første nattevakter går uten at vinden har kommet. Det er fint å rekke å sove litt før været tar seg opp. Håper vi rekker en runde til for begge, da har vi mer energi å stille med. Må også huske å spise godt i natt. Ofte er vi veldig sultne når soving er over, siden vi bruker så lang tid på å få sovet en vanlig natt. Da er det lettere å bli uvel når været tar seg opp.
Klokka 03 har vinden blitt 10 knop. Siden den kommer bakfra så blir effektiv vind ganske lav og vi merker ikke så mye til den enda. Det er tydelig at sommeren har kommet og at vi er lenger nord, for nå lysner himmelen merkbart opp på denne tiden. For en måned siden lysnet det ikke før klokka fem og solen kom rundt 7. Nå går solen raskt opp av horisonten når Marius skal vekkes klokka fem.
Klokka 08, etter to vaktrunder til, begynte været å ta seg opp. Vinden steg raskt til 20 knop, bølgene økte og vi begynner å surfe. Seiler med spridde seil rett mot mål så lenge som mulig. Om en stund må vi nok gå litt øst, innover i bukten, for å holde oss i utkanten av fronten.
Vi fikk oppdatert værmelding på SMS og nå er varselet redusert fra 35-40 knops vind til 26 knop. Til vår store glede håndterer autopiloten været og vi suser avgårde med en gjennomsnittsfart på 7 knop. Det gynger og ruller endel, men det går fint. Vinden kom opp til 27 knop, så dagen ble veldig fin med kanelboller og film, godt innpakket i ulltøy.
 
Dag 10, mandag 17. juni
Fra morgenkvisten er vinden som meldt redusert til mellom 5 og 10 knop og vi må hjelpe til med motor. Vi vil få vind igjen i løpet av ettermiddagen. Ankomst står nå til i morgen tidlig og det skal bli godt med en dag i land, bevege seg litt, og spise god mat.
 
Dag 11, tirsdag 18. juni
En regntung morgen. De to siste dagene har det vært skikkelig høstvær. Har hatt på oss mye klær, men har likevel blitt litt såre i halsen. Godt å ha varmeapparat i båten. Det er rart å tenke på at vi for en måned siden synes det var for varmt å sove med laken og kun brukte shorts. Nå er det stilongs og seiltøy hele dagen.
Vi har gått for motor hele formiddagen, men på ettermiddagen kom seilvind igjen, og vi går i nesten to knop raskere enn for motor.
Vi tok en opprydning av mat og kastet det som har gått ut på dato eller som kun var "nødmat" for slitsomme dager over havet. Til daglig spiser vi helst ikke hermetikk, så da er det ikke nødvendig å seile med det vi ikke likte noe særlig helt hjem. Godt å få ryddet litt, for da fikk vi bort en kasse som sto på gulvet i salongen.
Når vi nærmer oss den franske kysten blir det mange båter rundt oss. I motsetning til på havet, der det stort sett er skip vi ser, så er det nå seilbåter og fiskebåter. Fiskebåtene er litt plagsomme, for de holder ikke en forutsigbar kurs, men vender om til stadighet, slik at man må passe godt på.
I dag har vanntemperaturen sunket ned til 13 grader! Det er nesten 20 grader mindre enn hva det var i Karibia. Ikke rart vi fryser inne i båten disse dagene.
 
Dag 12, onsdag 19. juni
Vi ankom Camaret Sur Mer klokken halv fem. Godt å kunne legge seg og sove litt ut. Etter 5 timer våknet Marius og begynte å si at han skulle ut og sjekke om alt var bra og måtte minnes på at vi var fremme.
Vi koste oss stort med ett døgn på land og nøt fransk mat og vin!
Nå har vi to uker på å seile hjem og det føles fint. V har ca. 9 døgn seiling og tar det i to "korte" etapper. Å seile kun 4 døgn i strekk har vi ikke gjort på flere måneder, så det føles fint. Det er rart å tenke på at vi brukte to måneder på å komme til Camaret Sur Mer på vei sydover, mens vi nå skal bruke to uker på å reise nordover det samme strekket. Men den gangen skulle vi oppleve hele Europakysten, og nå har vi jobb og dagligliv å komme hjem til. Det blir fint det og.