Så kom vi til syden!

Ved ankomst til København var havnen vi hadde siktet oss inn på full. Det viste seg å være fint, for da endte vi opp med å ligge til kai midt i byen, med Amalien slott som nærmeste nabo. I København ruslet vi rundt i byen og leide sykler så vi kom oss ut til en båtbutikk. Fremdeles mange ting som skal fikses og da trengs litt utstyr. 

Utsikt til slottet fra båten.

               

Obligatorisk turistbilde.

På hotellet ved siden av kaia fikk vi internett og etter å ha innsett at de elektroniske kartene vi har fått låne ikke fungerer på vårt system, lastet vi ned kart på iPad. De var en veldig positiv overraskelse! På kartplotter kan vi hele tiden se hvor vi er via GPS, men det funket på iPaden også, uten hverken sim-kort eller nettilgang.

Fra København skulle vi ha noen dagsseilaser mot Tyskland og Kielkanalen. Det meste av tiden under seiling (bortsett fra å navigere) går med til lesing, quiz og matlaging.

Marius stiller spørsmål fra Quizboken, vi samarbeider om svarene for da blir poengsummen så mye bedre.

Kristin baker rundstykker.

Første stopp var Møns Klint som er Danmarks største klippevegg. Det var et flott syn. Mindre velkomment var derimot flere områder med en meters høye stokker i vannet, som ikke var avmerket på noen måte. De brukes mest sannsynlig i forbindelse med fiske, men var ikke spesielt artige å seile nære. Fint at det ikke var tåke, så man kunne se dem.

Møns klint

Stokkene i vannet var vanskelig å få øye på.

Kommer vi under denne broen, tro?

Jada :)

Vi stoppet også i Vordingborg, et veldig sjarmerende sted med flotte ruiner fra en middelalderborg – Gåsetårnet står for øvrig enda. På vei inn til havnen kom et skikkelig uvær, med lyn og torden og så mye regn at vannet «kokte». Men det gikk fort over og etterpå var himmelen kjempeflott. Innseilingen hadde veldig grunt vann og vi var helt nede på 1,8m i følge dybdemåleren – og vi stikker 1,87 m ned! 

heftig regn i Danmark!

Men etterpå ble det nydelig!

Kun 1,8m dypt.

Siste legget før Kiel var skikkelig segt, med mye vind og bølger i mot. Hadde dermed en snittfart på 2 knop! Dermed måtte vi sove over i Tårs som viste seg å være et ingenmannsland! Her var det en havn med kanskje 20 plasser der alle båtene så helt forlatt ut, og havnekontoret var nedlagt. Ut av det blå kom likevel en havnevakt som krevde oss for 125 DKK uten at det var noen fasiliteter unntatt det å fortøye båten. Nå ligger vi i en superflott havn i Kiel med alt man trenger og betaler 127 NOK per døgn!

Etter å ha ligget værfaste i Tårs i påvente av at en kuling skule rose seg, startet vi turen mot Tyskland ut på ettermiddagen. Da var både middag og kveldsmat laget, godt forberedte på en huskete tur. Men det ble det på ingen måte, vi hadde både vind og bølger med oss og kostet avgårde i mellom 6 og 9 knop!

             

Marius heiser det Tyske gjesteflagget.

Vi ankom innseilingen til Kiel rundt midnatt, og det var jammen et travelt havneområde. Store containerskip som kom bak oss stadig vekk og store cruisebåter som skulle nordover. Men i Tyskland er sjømerkene store og synlige (takk for det!) og iPaden fungerete topp, så ankomst  Laboe (Kiel)ble helt problemfri. Laboe viser seg å være en liten syden-havn. Her er det marked med alt man ikke trenger, strandpromenade med massevis av solsenger og turister som kiter. Endelig har vi på oss shorts istedenfor ulltøy. Denne dagen hadde Pia 3årsdag og fikk entrecote og lang tur hjemme hos mormor og bestefar i Norge. Litt trist for Kristin å være borte på veslas bursdag.

Marius lot seg imponere av gammeldags verktøy.

Strandpromenaden.

Bursdagsbarn nr 1.

Dagen etter fylte Kristin også år, og det ble feiret med champagnen som hun fikk i avskjedsgave fra jobb – veldig god!

Bursdagsbarn nr 2.

Er det deilig å være norsk i Danmark?

I havn, ja. Å seile, tja.. 

Søsteren til Kristin med familie var på ferie i Gilleleje i Danmark. Derfor ville vi komme oss nedover fra Gøteborg via Anholt for å besøke dem. Vi dro fra Gøteborg rundt 07 tiden i fint vær og rolig vind. Vi hadde sjekket værforholdene og visste at det var meldt en del vind og bølger i mot. Og det skulle vi få!

Siden ikke alt er klart i båten har vi hittil gått for motor. Det føles litt teit når man har seilbåt, men vi har ikke stresset, for vi skal nok få seilt mer enn nok dette året. En uke er i den sammenhengen veldig lite og det har vært riktig så trivelig å tøffe rundt i den svenske skjærgården. Når vi kom utenfor Trubaduren Fyr – ut til åpent vann i Gøteborg, tok været seg opp ganske raskt. Vi så derfor at seil måtte heises for å få båten mer stabil. Det ble mye krengning som gjorde at stoppekranene på bad og kjøkken måtte stenges for å ikke få vann opp. Det er fint nok, men når man da skal på toalettet må man bøye seg ned, få opp kranene og så lukke dem igjen etterpå. Når det er mye sjø er tiden under dekk dyrebar, for man blir fort kvalm. Det rakk Kristin gang på gang. Ingen av oss orket å stå nede for å lage mat, så de første 10 timene hadde vi spist to rett i koppen supper. Vi var nå halvveis på en tur som vi hadde beregnet at skulle ta 15timer og Anholt var enda et godt stykke unna. Vi var begge enige i at berg og dalbaner er artig på Tusenfryd, men å sitte på en hele dagen er litt i overkant. I haven på GKSS het båten ved siden av oss Roller Coaster, passende.

               

Stemningen er god og energinivået på topp tidlig på dagen

Beste hjelpemiddel mot kvalme er å stå til rors

Ved 19 tiden tok Marius seg en liten lur og fikk slappet av en halvtime. Rett før vurderte vi å bytte til mindre forseil, men jeg syntes det gikk fint å styre og at det var viktig med hvile for mannskapet. Da Marius våknet var det 25 knop vind og vi bestemte oss for å få opp hardværdsfokka. Mye vind og rotete sjø gjorde det veldig vanskelig å rulle inn seilet (Det viste seg noen dager senere at med mye krengning faller tauet til rulleseilet ned mellom skutesiden og vantet, slik at det kiles fast og blir vanskelig å få inn). Seilet og skjøtene sto dermed og pisket og slo en stund før vi fikk det inn. Det er ganske utrivelig og skaper litt stresset stemning. Etterpå skulle vi sette opp staget til det lille seilet og så at motorlanternen midt på masten hang og slang. Festet var kun av plastikk og hadde ikke tålt at seilet pisket inntil. Marius ville opp i masten for å feste lanternen. Dersom den faller ned kan den skade dekket og ledningene kan tvinne seg i fallene (tauene) i masta. Da må man eventuelt ta ned masten for å få orden igjen og det er veldig mye jobb. Vi satt på motoren, men den ga bare fra seg feilmelding, for med mye krengning får den ikke kjølevæske og kan dermed ikke brukes. Dermed måtte Kristin seile med kun storseil, mens Marius spente på seg klatreselen. Kristin etterstrammet fallet mens Marius klatret opp i masta. For å gjøre det enda litt triveligere begynte regnet å piske ned, så Marius ikke fikk festet lanternen med gaffatapen han hadde tatt med seg opp likevel.

             

Velfortjent hvil

 

Ny plan ble dermed å si hadet til de 17 (av 60) nautiske milene vi hadde igjen til Anholt og snu for å seile bakover mot Læsø 23 nm. Da fikk vi vinden og bølgene inn bakfra, noe som gir en roligere og mer behagelig seilas. Etter 19 timer ankom vi Læsø og var ganske trøtte. Vi seilte en lang omvei inn for å runde et nordmerke som det viste seg dagen etter at ikke er der lengre (gamle kart). Dagen etter fikset Marius lanternen i masten og endret på festene på redningsflåten mens jeg lagde to middager, en for samme kveld og pizza for overfarten mot Anholt dagen etter.

Marius i masten på Læsø.

Vi gikk mest for motor fra Læsø til Anholt, mens turen til Gilleleje dagen etter ble en fin seilas. I Danmark kommer regnet helt ut av det blå, og hver gang vi skal inn i havn begynner det å regne over land. Mens bak oss ute på sjøen er himmelen blå. Det negative med det er at det er blir mørkt ved innseiling og vanskeligere å se merkene (sjømerkene er mye større og lettere å se i Sverige og Norge) mens det positive er at vi ser mange fine regnbuer.

I Gilleleje hadde vi Kristins nevø William på overnattingsbesøk. Det var riktig så trivelig, vi fikk god hjelp til alle gjøremål og spilte flere runder med Quiz og Yatzi.

Marius og William

 William skrev følgende gjesteinnlegg:

«Båt besøket mitt.

Jeg er veldig glad som får besøke dere her i Danmark.

Jeg kommer til å savne dere når dere er borte.

Men jeg tenker veldig mye på dere.

Hilsen: WILLIAM.»

Sverige

4. Juli reiste vi til slutt fra Son. Det var så hyggelig å være hos Gunn og Lars, og så kjekt å få ordnet ting at vi ble i tre netter. Det var fint å få bodd seg litt inn i båten før vi reiste videre. Klokken 17 krysset vi grensen til Sverige, heiste gjesteflagg og sa adjø til Norge for ett års tid.

               

Svensk gjesteflagg til topps.

Vi ankom Nord-Koster med friske minner om at vi møtte en sel der i fjor. Ingen av dem viste seg denne gang, men vi spilte tradisjonsrik minigolf på Roffes Krog.

Kristin så godt an med ett slag på mange av banene, men Marius vant med jevn og god innsats.

             

Dagen etter gikk turen til Lysekil for å kjøpe deler til motoren på Volvo Penta verkstedet. Det sies at en langtur gir motoren ca 10 år med normal sesongslitasje, derfor trengs mange filtere, pakninger, oljer og diverse annet moro å bruke pengene på. 

Marius sine foreldre har båten sin i Sverige, så vi reiste videre til Käringön og spiste middag på fiskerestaurant med dem. Vi ønsket å dra innom Marstrand også, så de slo likegodt følge. Marstrand har en gammel fengselsborg, med Lasse-Maja som en kjent figur. Han kledde seg i dameklær og flørtet med menn før han stjal fra dem. I fengselet lærte han seg å lage så god mat at Kong Carl den 14. benådet han.

Marius får oss trygt frem i trange farvann, her ved Gullholmen.

Marstrandsborgen.

Siste stopp i Sverige var Gøteborg. Vi dro ikke helt inn til byen denne gang, for innseilingen dit er relativt lang. Derfor lå vi på GKSS sin havn på Långedrag. Der fikk vi låne vaskemaskiner og komme på internett. Det var kjekt, for det er en del å ordne på nettbanken blant annet når man skal være uten regelmessig nettilgang. Vi har ikke fått ordnet elektroniske kart for veien videre enda, men har oversiktskart fra 1986 (!) og fikk låne detaljerte kart over Danmark av nabobåten. Vi tok bilder av innseilingen til de danske havnene vi skal besøke og gjorde oss klare for neste land. 

Blir Læsø eller Anholt neste stopp?

Så ble det avreise!!!

Vi tok et par ukers ferie for å gjøre oss klare, og jammen godt var det. Vi har jobbet mer (enn mindre) døgnet rundt med å klargjøre båt og leilighet. Å flytte inn i båten viser det seg tar minst like lang tid som å flytte ut av en leilighet. Innbo er flyttet til et lager i Porsgrunn og hyggelige nyutdannede leietakere skal få bo i Vibesgate mens vi er på tur. I tillegg til praktiske gjøremål ble også de siste ukene fylt med diverse adjømiddager. 

Dagen før aveise, ikke helt klare...

Grovt mel tas med fra Norge og må i fryser før det pakkes i poser med laubærblad. Posene ble fuktige da de ble tatt opp og måtte tørkes foran varmeren i båten.

Noe mat tas med fra Norge, blant annet grove knekkebrød, Freia kakao og Joikakaker :) Maten ble sortert i forskjellige bokeser - en for Europa, Atlanterhavskryssing nr 1, Kaibia og Nord Atlanteren.

Marius og pappa Ståle mekket båt - her festes stativet til redningsflåten.

Dagen før avreise la vi båten på aker brygge og inviterte til avskjedsfest. Ca 30 gode venner var innom for å heve glasset og si god tur. Det var skikkelig god stemning og Quickie lå så lavt i vannet at halve navnet på hekken var under vann!

Karoline og Jon skåler og bidrar til lav vannlinje.

Både båtvante og landkrabber var med på festen.

 

Første juli hadde vi annonsert avreise og begges foreldre, søsken og tantebarn kom for å vinke oss avgårde.  Kristin måtte felle noen tårer da Nicholas på 3 år sa «Tante hvorfor skal du dra fra oss? Vi kommer til å savne deg og du kommer til å savne oss». Vi skal nok få kjenne på savnet av de hjemme flere ganger, for Kristins del er det mest av alt mamma og Pia tankene går til. 

Emily og Nicholas styrer båten. "Denne båten går der den skal" sa Nicholas så  klokt.

Mamma besøkte båten for første gang! Med rose fått av Emily.

Marius sine foreldre, Anne Lise og Ståle og søster Hilde vinker adjø.

Krisins bror med kone og 5 barn + ekstra nevø William fulgte oss fra Dyna Fyr til Nesoddtangen.

Forberedelsene har tatt på. Kristin fikk sove på vei til Son.

Første stopp på turen var Son. Der bor Kristins venninne Gunn med mann og to herlige barn. Vi fikk låne båtplass og middag ble servert. Herlig for to utslitte kluter! Vi bestemte oss for å bli en ekstra dag i Son, slik at vi kunne ordne et par ting på dagen. En fin og rolig overgang til langturlivet – vi bor på båt men er fremdeles i kjente farvann. 

Bak oss ligger Oslo med regnvær.

Utsikt til Son, her er det finvær! Godt tegn for turen.

Gunn, Lars, Rafael og baby August besøker på brygga.

Kristin med fadderbarn Rafael. Motoren var veldig spennende.

Erik og Nora kom også på besøk.