Nord-atlanteren del 1 – Bermuda til Asorene

Seilturen til Asorene fra Bermuda var på 1832 nautiske mil og tok 16 døgn. Til sammenligning brukte vi 18,5 døgn på å seile 2850 mil da vi krysset Atlanterhavet på vei vestover. Den gangen var seilasen en utholdenhetsprøve, mens denne gangen var det heller en test av vår tålmodighet!


Dag 1, onsdag 15. mai
Vi seilte fra Bermuda sammen med Promise og All-Linn klokken 13. I tillegg startet ARC Europe en halvtime etter det igjen, så det blir nok god stemning i Horta! Blir spennende å se hvor jevnt feltet holder sammen. Promise og finske Adele drar unna etter noen timer, vi ligger i midten og All-Linn og en dansk båt som heter Bliss ligger litt lengre bak. Vi har vind fra nord, 12 - 14 knop og slører i mellom 6 og 8 knop. Fin start!

På nattevakt er det nesten halvmåne og den gir fra seg mye lys. Det er kjempefint for da blir det mye enklere å skille hav fra himmel i horisonten. Vinden fra nord er kald, så vi måtte ta frem både dyne og stillongs. Det er utrolig hvor stor forskjell vindretningen utgjør på temperaturen!

Dag 2, torsdag 16. mai
Vinden løyet til 3 knop, så vi satt på motoren på formiddagen. Det er fint vær, men fremdeles kjølig.
Ikke fullt så kaldt mot kvelden, for vinden dreier mer sydlig og løyer til ca. 5 knop.  I tillegg hadde vi ca. 0,5 - 1 knop motstrøm. Det ble motor nesten hele dagen

Hadde kontakt med Promise på VHF tidlig på morgenen, men mistet kontakten utover dagen og har ikke fått tak i All-Linn. Feltet har allerede nå spredt seg så mye at vi har ikke sett noen annen båter på horisonten siden morgenkvisten.

Utseilt distanse første døgn: 123 mil, 1684 igjen.

Dag 3, fredag 17. mai
I dag er det 17.mai!! Rart å tenke på at det er full feiring hjemme med påkledning av bunader, frokost med venner og familie, champagne for noen, barnetog og leker på skolen for andre. Sekkeløp, potet på skje-løp, is og brus og pølser i lange baner og kanskje en grillfest på ettermiddagen? På dager som denne savner man hjem, men så er det jo nettopp dit vi er på vei til også.

Gått for motor hele dagen. Det er svak vind, mellom 8-10 knop fra 150 grader utpå ettermiddagen, men ikke nok til å seile på enda.

Utseilt distanse kun 104 mil, 1580 igjen. Motor går sakte.

17.mai-muffins med pynt fra Julie og Eline

Dag 4, lørdag 18. mai
Enda en dag med motor og lite vind. Vi har nå 10 knop og hadde det vært kryss, så kunne vi seilt, men vinden kommer bakfra og da blir den effektive vinden for liten til at vi får fart i båten.

Før Marius skulle legge seg for siste gang på dagen snakket vi om at det begynner å bli litt kjedelig, men at vi heller vil ha det kjedelig enn slitsomt på en så lang tur. En halvtime etterpå så skulle Kristin sette seg ut og lese et blad og så delfiner på siden av båten! Gikk frem i baugen og der var det en kjempeflokk på mellom 40 og 60 dyr, mange delfinbarn også. De svømte rundt og lekte i baugen og etterhvert begynte de å hoppe helt opp av vannet slik som flipperdelfiner gjør. Disse var gråflekkede og litt mindre enn Flipper og vi har ikke sett disse hoppe på den måten tidligere. Etter et drøyt kvarter så skøyt de avgårde i en enorm fart nordøst for oss og et par hundre meter bortenfor oss så begynte de å hoppe synkront på linje. De holdt på lenge og det så ut som et dressert sirkus-show. Det var helt uvirkelig!! Kort tid etterpå kom ca. halve flokken tilbake og fortsatte å svømme i baugen en lang stund. Slike naturopplevelser gjør hele turen verd det!

Utseilt distanse 128 mil, 1452 igjen.

 Dag 5, søndag 19. mai
Starten på natten er rolig. Det er meldt om byger med lyn og torden og vind på 30+ knop i kastene, men foreløpig så har bygene gått på siden av oss og vi har kun 10 knop vind fra akter. Vindretningen skifter endel, men storseilet har to rev og spent ut med preventer, så det står greit nok og vi er klare for sterkere vind.

Klokka fem om morgenen kom endelig vinddreiningen vi hadde ventet på. Nordavind og dermed fin slør. Første dagen klaget vi over den kalde nordavinden, men den lot oss i det minste seile. Motoren ble skrudd av etter tre døgn og stillheten var nydelig. Heldig var Marius som skulle få legge seg akkurat da, til lyden av vannet som brytes i baugen istedenfor motorens dur. Sammen med vinden kom regnet og når vi for første gang sitter med ulltøy og fullt seiltøy i morgengry og regnvær føles dette akkurat som å seile i Norge. Utover dagen dreide vinden til kryss og vi toget avgårde i mellom 5 og 7 knop. Fint å endelig å få litt fart i skuta!

Vi hadde besøk av delfiner to ganger i løpet av dagen. Siden det var mye mer bølger i dag så ble det ikke samme showet, men veldig hyggelig at de kommer innom!
Utseilt distanse 124 mil, 1328 igjen.

Dag 6, mandag 20. mai
Frem og tilbake med regnbyger og vindstyrke på natten. Ved soloppgang hadde vi frisk vind. Seiler jevnt i 7 knop og iPad-kartet sier estimert ankomst om 7 dager! Vi vet det vil ta lengre tid, for vind og fart kommer ikke til å holde seg så høyt, men det er en fristende tanke, for vi er slitenere i kroppen nå, siden vi hadde så kort stopp på Bermuda.

Midt på dagen har vi en tredjedel av distansen bak oss og seilingen er så behagelig at den kan sammenlignes med blå Swix-føre på ski. Har et kort besøk av delfiner. Vi stiller klokken en time frem.
Ut på kvelden løyet vinden akkurat så mye at vi ikke får seilt og vi satt på motor igjen før midnatt .

Utseilt distanse 140 mil, 1188 igjen.

Dag 7, tirsdag 21. mai
Til lørdag er det fullmåne og den begynner å bli ganske rund og fin. I kveld er himmelen kun delvis skyet, så ser det ut som om noen har latt utelysene stå på. Stjernene blir overdøvet av lyset, men det er herlig å kunne se horisonten så tydelig, og det er enklere å holde seg våken.

I dag fikk oss endelig en dusj! Vi må spare på vannet og været må være rolig nok til å kunne stå bak på hekken og dusje. Godt å føle seg ren!

Mens vi fylte på diesel så vi en hval et par hundre meter unna. Selve hvalen så vi bare litt av, men sjøsprøyten som sprutet opp så vi flere ganger. Gøy!

Havet er ca. 5000 meter dypt her, så dybdemåleren har bare streker istedenfor tall siden den ikke kan måle så dypt (-,-). Men i dag har måleren stått på mellom 5 og 12 meter nesten hele dagen, så det er tydelig at noen svømmer sammen med oss under båten. Vi blir fryktelig nysgjerrige og kunne ønske båten hadde glassbunn så det gikk an å se. Vi tror det er en stor fisk som søker ly under båten, for delfiner og hval kommer opp for luft med jevne mellomrom, og delfiner er i tillegg veldig sosiale.

Utseilt distanse 119 mil, 1069 igjen.



 

Havet og vannet var så rødt at det så nesten tillaget ut. Selvfølgelig ble det endel regn på dagen, som meldt i"morgen rød, aften blød".



Morgen rød

Dag 8, onsdag 22. mai
På morgenkvisten har vinden kommet så vidt tilbake igjen og vi slår av motoren. Seiler "goose wing", altså med spridde seil. Det er litt sjø med oss, så den hjelper oss frem. Nå har vi også kommet oss rett under tusen mil i distanse som gjenstår og det føles fint. I løpet av dagen er vi halvveis, det vil si det samme som distansen fra Florida til Bermuda!

Rett før soloppgang ble himmelen og havet farget helt rødt. Det var utrolig flott, og et av de øyeblikkene man kunne ønske at man kunne spare og ta frem og vise til dere hjemme. Det var en reiseartikkel i Aftenposten for noen uker tilbake om hvilke reisemål som hadde de flotteste soloppgangene. Der var det kun kommersielle steder oppført, og soloppgang på åpent hav burde definitivt fått en plass på listen!

I dag har vi ikke lenger ferskt kjøtt, bortsett fra bacon, så nå starter boksemat-uken. Før avreise fra USA kjøpte vi mye boksemat i tilfelle det skulle være like krevende vær som vestover, men vi har vært veldig heldige til nå, selv om Marius påstår at han gladelig kan leve på Drytech (frysetørket mat).

På dagen har vi hatt i underkant av 20 knop på lens og suste avgårde. På natten har det vært veldig rotete, med vinddreining og endring av seilføring gjentatte ganger. Frustrerende både for den som er på vakt og den som forsøker å sove.

Utseilt distanse 135 mil, 934 igjen.

Dag 9, torsdag 23. mai
Fin seiling på morgenkvisten. Kristin våknet kl 04.30 av en bølge som skylte over dekk, for luken sto på lufting. KLASK rett i ansiktet. Rakk heldigvis å lukke vinduet før en mye større bølge kom, den ville satt en stopper for soving i sengen på et par dager. Marius fikk den eneste bølgen som har skylt over cockpit i dag rett på seg og ble klissvåt. Men lot ikke stemningen påvirkes mer enn at han vartet opp med kanelboller.

I dag har det vært seilvind hele dagen, så på ettermiddagen kunne vi se på film sammen inne, og gå ut og se etter skip hvert kvarter.

Utseilt distanse 140 mil, 794 igjen.

Dag 10, fredag 24. mai
I natt har det vært mye frem og tilbake med vinden. Vi tok i to rev i storseilet i går fordi det var meldt opp til 24 knop. Det kom ikke, isteden var vi til tider nede i 6 knop, generelt rundt 9. Vi motorseilte litt og tok ut revene. På morgenkvisten ble det kryss og vi styrte begge med slag frem og tilbake flere ganger på hver vår vakt. Siden vi har kutterstaget spent frem, så henger forseilet seg opp i staget når vi slår. Da tar det for lang tid før vi får vind i seilet og mister styrefart. Så begynner autopiloten å pipe fordi den ikke har nok fart til å styre kursen. Slår på motor for å få fart, vind kommer i seilet, båten begynner å krenge og da piper motoren fordi den ikke får kjølevæske når vi krenger. Festlig. Og den som sover må flytte seg fra side til side i forpiggen for og ikke ligge i lo og dermed i "nedoverbakke". Greit var det at begge fikk oppleve det like klønete. Det er ikke alltid bare greit å være alene 18 timer av døgnet, kun de andre 6 timene er vi begge våkne og tilgjengelige samtidig.

På dagen var det endelig nærmest skyfri himmel og deilig vær, selv om det blir kaldere når vi får vinden imot. Det er meldt kryss de neste to dagene så det er bare å venne seg til å ligge på skrå. Etter at diverse alarmer hadde gjort sitt for å forstyrre sovefreden gikk også MOB-alarmen (mann over bord) når Marius skulle sove for siste gang. Den gir falsk alarm ved ujevne mellomrom, ca. en gang i uken, og det gir like høy puls for den som sover hver gang.

Vi får bankekryss og møkkavind som kommer rett i mot oss i forhold til retningen vi skal i. Det gjør at vi må gå 30 grader av kurs enten den ene eller andre veien når vi krysser i mot, det er endel motstrøm og bølger i mot så vi stamper avgårde i sneglefart, samtidig som vi har hele 35 graders avdrift som fører oss enda lengre i feil retning! Har nesten ikke kommet noe nærmere målet i dag. Det er meldt at dette været skal holde seg frem til i morgen kveld. Det er ikke særlig artig, vi er i ferd med å bli sprø allerede. Etter 10 dager seiling, med 6 døgn igjen ca., er vi ikke klare for å ta så store omveier.

Vi fikk besøk av delfiner et par ganger i dag, det var i grunn det eneste hyggelige denne dagen.

Utseilt distanse 113 mil, 681 igjen.

Dag 11, lørdag 25. mai
Rett etter midnatt ser det ut til at vi kun har kommet ca. 30 nautiske videre i forhold til mål, siden klokka 13 i går. Vi har jo selvfølgelig seilt mye lenger enn det, men på kryss og tvers, slik at det ikke gir noen som helst effekt. Blir spennende å se hva dette døgnets distanse blir når klokka blir 13 i dag. Det blir i hvert fall ingen rekord, men nå har bølgene roet seg noe, slik at ikke båten slår så mye i mot og mister all fart. Kanskje det også er mulig å få sove på neste hvileperiode?

Marius våknet til et brak klokka 01, da bestikkskuffen hoppet ut av sporet sitt og deiset i gulvet på le side med et smell. Låsen på skuffen var klikket ordentlig inn, så den har nok sakte men sikkert sklidd ut av låsehakket med all bankingen fra bølgene. Bestikket ble fisket raskt opp og lagt i skuffen. Det får vaskes i morgen når solen har stått opp.

Utover natten dreide vinden noe i riktig retning og vi går "bare" 40 grader nord for Asorene. Vi får trøste oss med at vi får lagt noen mil bak oss i retning nord, selv om vi skal veldig mye lenger øst. I morgen er det fullmåne og i natt så månen trill rundt ut for en lekmann. Helt skyfritt lyste månen som en lyskaster i tv-studio og himmelen på motsatt side så blå ut istedenfor svart. Det var nesten ikke en stjerne å se på grunn av lyset, og nede i sjøkøyen i salongen måtte vi ha på sovemaske foran øynene fordi man ble blendet av månen. Helt nydelig syn, dessverre vanskelig å ta bilde av.

Marius fikk et flott hval-skue da han satt ute i cockpit og slappet av. Fikk først følelsen av at det var et skjær i nærheten for det var noe i sidesynet (de er få skjær på 5000 meters dyp!). Et par meter ved siden av båten lå en diger hval i vannskorpen og slappet av. Han klasket halen i vannet og viste deretter frem finnen sin. Etter middag kom en skilpadde drivende forbi oss.

Utseilt distanse er kun 78 mil dette døgnet og vi har 603 igjen. Det var et slitsomt døgn for lite nytte!

Dag 12, søndag 26. mai
Vi seiler fremdeles på kryss og har 40 graders vinkel nord for Asorene. Det er meldt om mindre vind i løpet av natten og vi kommer ikke til å bli lei oss om vi kan/må slå på motor og dermed kan gå rett mot mål isteden for å holde på som dette. Det blir mange ekstra mil og mye ekstra tid og vi er modne for å komme frem.

Klokka 05 hadde vinden dreid såpass at vi ved å ta et slag kunne gå noe nærmere Asorene, men da var også vinden løyet såpass at det var på tide med motor. Bak oss kom etterhvert en seilbåt, det er første gang vi ser siden dagen vi dro fra Bermuda.

Det er noe tull med motoren. Vi slår den på, ruller inn forseilet og etter to minutter så piper en alarm. Motoren har gått varm! Og det skjer flere ganger. Dermed har vi i dag seilt på kryss i veldig svak vind hele dagen. Går i mellom 2 og 3 knop, 30 grader av kurs. Det blir nok et døgn med dårlig fremdrift! Dette er veldig frustrerende!

Plukket opp noe som kan være en danbouy. Det er flere båter som er savnet på havet i dette området nå, og vi lurer på om det er kan være fra en av dem. Vi så også toppen av stangen tidligere i dag. Sendte mail til Horta marina om sted og tid.

Utseilt distanse er 89 mil, 514 igjen. (Utseilt distanse i dag og i går tilsammen er bare litt mer enn hva én god dag gir). 

Toppen av stangen ses først.

Danbuoy eller markør for fiskere?

Full av geledyr i skjell.

Stangen festes på hekken og tas med til Horta.

Finner stor fender med tau i vannet. Mye rart som driver på denne seilasen og vi seiler bort til alt.

Dag 13, mandag 27. mai
Fra i natt har det kommet flere skip og seilbåter, så det er tydelig at vi begynner å nærme oss sivilisasjonen.

Ved å slippe godt ut på storseilet så vi ikke fikk noe som helst krengning, gikk det etterhvert greit å gå for motor gjennom natten. Vi har til stadighet en drøy knop motstrøm og kommer ikke over 3 knop. ETA (estimated time of arrival) står om fem dager, for tredje dag på rad! Det sier litt om fremdriften og farten de siste dagene.

Har hatt ekstra utkikk hele natten på grunn av funnet av danbouy og tre andre elementer flytende i vannet tidlige på dagen i går. Ingen av oss har sittet nede eller lenge i ro, men tittet aktivt ut nesten hele tiden. Tanken om at det kan være flere spor av de savnede der ute et sted merkes på kroppen når man er like langt til havs selv.

Ut på formiddagen aksepterte båten litt krengning selv om vi gikk for motor og vi kunne stramme inn storseilet litt. Det ga en ekstra puff, 1,5 knop, og ETA står plutselig på 3 dager. Sweet! Det er meldt om lite vind de neste to døgnene, så dette blir nok fremkomstmåten så lenge motoren er samarbeidsvillig.

Klokka ett fikk vi god nok vind til å slå av motoren og seile i riktig kurs til Asorene! Hvert minutt med god fart for seil er topp, slik at vi ikke går tom for diesel før vi er fremme. Seilte frem til syv, så en time motor før vi igjen kunne seile frem til halv tolv. Motor resten av natten. Og vi som trodde dette var en seiltur?

Utseilt distanse 87 mil, 427 igjen.

Dag 14, tirsdag 28. mai
Endel vind på natten, men rett i mot, så vi gidder ikke seile for det lønner seg ikke. På formiddagen er det lite vind og heldigvis lite bølger imot. Har gått for motor hele dagen - igjen.

Har styrt med satellitt-telefonen flere ganger i dag. Plutselig så nekter den å koble seg opp på mail. SMS-funksjonen fungerer, så vi har sendt SMS hjem for å si at alt er ok.

På starten av natten er det helt overskyet og dårlig sikt. Ingen måne eller stjerner som kan lyse opp litt og horisonten virker uklar. Endel andre netter når det har vært bra sikt har vi kunnet sitte nede og se på film og så gå ut og sjekke hvert kvarter. Nå må vi omtrent sitte og stirre ut i intet konstant, siden vi ikke vet hvor lang sikten er, og nå som vi nærmer oss Asorene mer og mer vil det være flere seilbåter rundt oss. Vi har ikke sett noen i løpet av dagen i dag, men hørt flere på VHF. I motsetning til skip, har ikke nødvendigvis fiskebåter og seilbåter AIS sender, og eventuelt ikke nødvendigvis skrudd den på.

Utseilt distanse 105 mil, 322 igjen.

Dag 15, onsdag 29. mai
Har hatt en puff i storseilet i løpet av natten, slik at gjennomsnittsfarten har vært litt bedre. Det har vært kjempefint. Får fremdeles ikke sendt mail. Forsøkte og sendte SMS til værmelder, så vi får se om vi får værmeldingen på denne måten. Uansett er det bare 250 mil igjen, så det er ingen stor krise resten av turen, men vi vil jo gjerne at den skal fungere på overfarten mellom Asorene og England. Dessuten er telefonen lånt og det er ikke noe stas å levere tilbake noe som ikke er i topp stand.

En flokk delfiner kom på besøk på morgenkvisten. Dette var en annen type enn sist, de er relativt små og har markant todeling av fargen på rygg og mage.

Midt på dagen har vi fremdeles fart mellom 4 og 5 knop, og ETA på iPad-kartet har nå begynt å telle timer til ankomst. Vi holder oss jevnt under to døgn til vi er fremme! I dag fikk vi tatt en etterlengtet dusj, siden vi ikke trenger å spare så mye på vannet lenger.

Stemningen i leieren var heldigvis på topp, da vi fant ut at det var noe problem med toalettet. Sikkert en enkel sak, håpet vi, og skrudde fra hverandre pumpen for og eventuelt skulle smøre litt eller skifte en pakning. Men da det ikke hjalp, så vi at tanken var stappfull, noe den ikke skal være siden lukkeventilen ut til sjøen er åpen. Toalettet er med andre ord potte tett! Vi åpnet på ventilen ute og fikk lettet litt på trykket i tanken, så den slipper å eksplodere (!). Deretter bet Marius i det sure eplet og spente på seg dykkemaske og svømmeføtter og hoppet ut i sjøen for å forsøke å stake ut ventilen under vann. Et tappert forsøk som dessverre ikke fungerte. Mer passende verktøy enn en avkappet hageslange må nok til. Heldigvis er det bare to dager igjen før vi er fremme! Ironisk nok spilte vi et spørrespill som heter Idiotkunnskap tidligere på dagen, et spill med rariteter og fun-facts, og der kom spørsmålet "hvor mange ganger i døgnet går et gjennomsnittlig menneske på do?". Seks ganger fikk vi vite. Det gis midlertidig dispensasjon fra regelen om at det ikke er lov å tisse over ripa fra denne båten. Litt kjekkere å være gutt de neste dagene.

Utseilt distanse 108 mil, kun 214 igjen.

Marius i sjøkøya, her har været stilnet så vi ligger ikke lenger på skrå.

 Dag 16, torsdag 30. mai
Da vi dusjet bak på hekken i går, kom det vann i bøtta som danbuoyen står i. Sjødyret (hundrevis av skjell med et gele-dyr inni hvert av dem) fikk da vann på seg og skjellene har nok begynt å åpne seg, og nå stinker det død og fordervelse ute! Mørkebrunt vann i bøtta, må tømme det ut når begge er våkne, for stangen er for tung til å holde bak båten alene. Fytti rakker’n!

For første gang kan vi si "når vi kommer frem i morgen...". Det er skikkelig deilig. Stemningen blir lystigere jo lengre frem vi kommer, så det er tydelig at vi er klare som egg begge to. Marius disket opp med kanelboller på formiddagen.

Ser mange manetbabyer i vannet. Et kort besøk av delfiner, ellers en veldig rolig dag. Fikk kontakt med All-Linn på VHF på kvelden. De er 10 mil lengre fra Faial enn oss, så selv om vi ikke ser dem, er de der ute i nærheten. Kanskje vi ser lysene deres i løpet av natten eller at de feier forbi oss på morgenkvisten. De motorseiler også og har sterkere motor enn oss. Dermed skal de ta oss igjen på et tidspunkt. Artig at vi kommer så likt frem, siden vi dro samtidig men likevel ikke har sett hverandre siden første kvelden.

Utseilt distanse 104 mil, 110igjen!!

Dag 17, fredag 31. mai
I nattemørket hadde vi en gruppe med delfiner ved siden av oss. Morilden gjorde at vi kunne se dem svømme og hoppe. På sydsiden av Faial kalte Water Music, en annen seilbåt, oss opp. De spurte om vi ønsket at de skulle ta bilder av båten vår, og vi tok også bilde av dem. Da vi kom inn til Horta maina gikk det effektivt og hyggelig for seg på havnekontoret. Og innsjekking hos toll og immigrasjon slo alle rekorder, til vår store glede. Vi fylte diesel likegodt med en gang, selv om det var mye mer fristende å snakke med folk på brygga. Det var festivalstemning i havnen og båtene lå opp til 5 stykker utenpå hverandre.

Vi tok raskt turen opp til Peter Sport Cafe, et av Europas mest kjente steder for seilere. Her er det god stemning hver kveld og vegger og tak er dekket av flagg og vimpler fra forbiseilende båter gjennom årtier. Promise kom også etter og kvelden varte til ut på dagen neste morgen. Det ble ikke gjort mye fornuftig dagen etter!

Innseilingen til Faial

Postman Pat landskap

Quickie i innseilingen til Faial.

En rolig og anstendig start på en lang kveld :)

Rafiki-familien

Etter noen dager fikk vi lyst til og utforske Horta, og dro på hesteridning sammen med de andre. Selve ridningen var ikke noen stor suksess, da hestene enten var i koma eller alt for viltre. Cathrine fra Promise har hatt hest i mange år og er erfaren, men ble kastet av hesteryggen og holdt på å få skulderen ut av ledd. Det var likevel en fin måte å se landskapet på. Faial er en fantastisk grønn øy, med blomster overalt. Landskapet ligner veldig på det vi ser i Postman Pat filmene. Bønder kjører rundt i små gamle lastebiler med melkespann og hund på lasteplanet og på veien kommer en annen gående med kyrne sine. I veikanten står en gammel krok med ljå. Befolkningen er visst ganske fattige, men hus og landskap ser flott ivaretatt ut. Det er helt utrolig billig på Faial og vi blir stadig overrasket over prisene. En helaften ute på restaurant med god mat og drikke frem til stengetid ble 400 kr per pers. Etter en uke i marinaen betalte vi kun 100 Euro! Til sammenligning kostet det 500 kroner per døgn i de kommunale (og dermed billige) marinaene i Miami.

Vi måtte vente på vær et par dager før neste avreise og fikk til sammen en uke i Horta. Det passet utmerket, da rakk vi både å gjøre klar båten for ny seilas, være mye sammen med andre og ha et par dager til å hvile.