søndag 14. juli 2013

Veien hjem – Frankrike til Norge

Dag 1, onsdag 19. juni
Etter nøyaktig ett døgn i Camaret, dro vi avgårde klokken fem på ettermiddagen. Vi setter kursen mot Nederland og har 520 nautiske mil foran oss. Det var en veldig kjekk ubetjent dieselstasjon i havnen, så vi fylte opp tanken før vi dro. Det er meldt endel vind, så vi starter med to rev. Vi skal starte med 5-6 timer kryss opp nordvestkysten av Frankrike, i smale områder mellom øyer og skjær. Da er det veldig kjekt at hardværsfokka går på selvslående skinne, når man er alene på nattevakt.

Seilingen har endret seg betraktelig, fra kun å handle om håndtering av vår båt, kursen og været, til å handle om navigering i forhold til land, øyer og sjømerker. Vi må være mye mer aktive i både kursendringer, seiltrim og utkikk.



Dag 2, torsdag 20. juni
Den første natten er ikke akkurat noe romantisk seilas, med ustabil vind, pøsregn og store bølger som vi stamper over. Det skravles i ett kjør på fransk på VHF kanal 16, og det høres ikke ut som at de bør snakke på den kanalen, men når man ikke kan språket, så er det vanskelig å si. Uansett er det litt forstyrende, for kanal 16 har man lytteplikt til. Der meldes alle nødmeldinger samt beskjeder mellom båter i nærheten av hverandre.

Det er skikkelig kaldt om nettene nå. Vi har på dobbel stilongs og dobbel ullgenser, lue og dunjakke under seiljakka. På morgenen har vinden snudd 180 grader og kommer fra syd. I følge værmeldingen skal vinden dreie endel de neste timene før den stabiliserer seg fra SV og blir seilbar i styrke. Forbi "kanaløyene" Guernsey og Jersey har vi litt motstrøm, men får litt vind til å puffe oss avgårde.

Ut på dagen er strømmen med oss, og selv om det knapt er seilvind går vi i 7 knop. Når vi runder nordsiden av kanaløyene kommer vi inn i den engelske kanal og som vanlig er det tykk tåke her. Det er ca. 50 meter sikt, noe som er ganske lite når møtende trafikk kan komme fra alle kanter. I slike situasjoner er AIS ‘en topp å ha. Vi har kun mottaker, men skulle gjerne hatt sender også, slik at andre skip fikk oss opp på skjermen. Vi kunne hatt god bruk for radar i natt, men det er ikke mange tilfellene der den ville vært brukt i år, så det har ikke vært noe savn.

 
Dag 3, fredag 21. juni
Da vi passerte forbi Cherbourg seilte vi i over 7 knop, men SOG (speed over ground) var kun 3 knop. Relativt mye motstrøm her! Håper vi får like mye medstrøm om noen timer. Strøm og vind slo til og vi suser avgårde i 9 knop på morgenkvisten. Vi spiser mil i et par timer og er veldig fornøyde med fremdriften. Her i det smale området av den engelske kanal er fiskesonen nærmere land og det er fint å slippe å ha en haug fiskebåter rundt oss.

På formiddagen står det 000 grader vest på vår GPS-posisjon og vi vil for første gang på 11 måneder komme tilbake til en østlig posisjon! Vanntemperaturen er nede i 12 grader og det er verken temperatur eller vær som minner om sommer.

Vi har hatt god seilvind hele dagen, og selv i perioder med motstrøm har vi ikke ligget under 5 knop. I lengre perioder har vi ligget i 9 knop og kommer oss langt i løpet av dagen.

Det blir mer og mer klønete å jibbe seg nordover, da skipsledene blir smalere og det kommer "veikryss" ved store havner, i tillegg til vindmølleområder, avmerkede områder der det ikke er lov å ferdes og grunner. Det blir litt av en jobb å ha nattevakt i dag.


Dag 4, lørdag 22. juni
Vi seiler på utsiden av hoved-ledene, slik at skipene kan passere på trygg avstand. Ved daggry krysser en led ut fra / inn til en havn i Belgia. Den leden har en vinkel på grunn av et sjømerke, så det er vanskelig å beregne om man er på kollisjonskurs med skipene på vei ut, både ved øyesyn og for AIS ‘en. Rett før et skip kom foran oss - på en avstand som var akkurat ok, fikk vi en broach og ufrivillig jibb. Båten mistet styrefart og vi fikk ikke baugen ned. Måtte sette på motor og tvinge båten tilbake på riktig kurs. Heldigvis gikk skipet foran oss, isteden for bak. Da ville det vært veldig dumt å miste farten.

Rett før grensen til Nederland var Marius på vakt og vi fikk nok en ufrivillig jibb. Da bøyde bommen seg skikkelig, mer enn da vi seilte over Atlanteren. Vi burde ha revet seilet i løpet av natten, men fikk altså ikke gjort det før uhellet var ute. 10.000 kr til ut av vinduet og et ekstra punkt på gjørelisten. Ikke nødvendig å gråte over spilt bom, men ganske irriterende likevel!

Etter at storseil var tatt ned og vi igjen seilte på kurs, pøste regnet ned. Dette kunne vært en klisje-scene på film. Vi har 145 mil igjen til Vlieland.

Resten av dagen var det regn, tåke og mye vind, opp til 35 knop. Veldig dårlig sikt og flere ganger måtte vi sette på motor og rulle inn forseil og legge om kursen 180 grader for å unngå å kollidere med et av de mange (!) skipene som kommer inn og ut av havnene langs kysten. Vi ringte også opp flere skip for å spørre dem om de gikk foran eller bak oss, for de har bedre instrumenter til å se det enn det bittelille AIS-displayet på den håndholdte VHF ‘en vår. Noen av skipene gadd ikke engang å svare, mens andre var blide og hyggelige og sa at de gjerne kunne gå bak oss så vi kunne seile videre. Vi trodde at denne seilasen skulle bli veldig enkel siden den "kun" er 500 mil, men det har den ikke vært. Vi er slitne og gleder oss til å komme frem i morgen. For første gang (!) på denne turen har vi tydd til Drytech (tørrmat) til middag. Den franske andefileten som ligger i kjøleboksen kan vi ta i morgen, vel fortøyd i havn!


Dag 5, søndag 23. juni
På natten er fremdeles vinden sterk og det er mye bølger i vår retning. Plutselig kom en diger bølge og brøt rett over cockpit og vannet strømmet inn. Kristin hoppet bort til lukeåpningen for å stoppe vannet fra å komme ned og tenkte at det var mest for sikkerhetsskyld. Selv om bølger bryter over oss, er det sjelden vannet kommer helt til luken. Men ikke denne gang! Vannet fosset ned og hele gulvet nede var oversvømt, i tillegg til at bølgen hadde kastet ting ut fra hyllene sine. Loggbok, seilhansker, brilleetui, tannkrem og toalettmappe lå og fløt rundt på gulvet.

Vi kom frem til Vlieland på morgenen og selv om vinden var ganske sterk, fikk vi lagt til på en fin måte. I havnebassenget på Vlieland er det et relativt stort område der man kan legge til longside, før de vanlige båtplassene begynner. Dermed kunne vi legge oss opp mot vinden og skli kontrollert inn mot brygga, istedenfor å utføre en hasardiøs tillegging mellom båter og brygger. Vi fikk oss litt frokost før vi la oss til å sove helt til fire på ettermiddagen. Så klesvask og en lang dusj, før vi spiste en herlig middag på havnerestauranten før vi krøp til sengs igjen tidlig, slitne som slips.


Dag 6, mandag 24. juni
Vi brukte dagen på å få båten i stand til ny seilas. Bommen måtte fjernes, den så ikke ut i tåkeheimen. Nede måtte gulv og vegger vaskes for å få bort sjøvannet fra bølgen som kom på besøk. Vi dro fra Vlieland klokken fem på ettermiddagen. Vår opprinnelige plan var å seile på vestsiden av Danmark, med den ruten er det 3,5 dager hjem herfra. Men det er mye vær i Nordsjøen og dermed må vi ta Kielkanalen og østsiden av Danmark isteden. Det tar da fem dager å komme hjem. Ingen stor endring, men nå er vi ganske slitne og klare for å fortøye båten i litt mer enn ett døgn, så endringen var ikke velkommen. Det blåser friskt i dag også, og vi er spente på ankomsttiden til Cuxhaven. Sist vi var der hadde vi 4,5 knop medstrøm og vi vil nødig ha den strømmen mot oss på veien.

De første timene ut fra Vlieland tok en evighet med vind, bølger og strøm i mot. Vi lå i mellom 2,5 og 1,5 knop i tre timer. Men etter det skulle vi endre kurs over 90 grader og vi fikk en kremseilas uten like. Fin fart, ikke for mye vind, men nok til at vi kruset avgårde i god fart med ro i båten. Herlig følelse å få så god start, når man har dratt ut på sjøen igjen uten egentlig å ha hvilt ferdig. 

En skikkelig bulk i bommen.

Ved nærmere ettersyn ser vi at metallet har sprekket opp.

Fin vinkel.

Skikkelige skuter på vei forbi Nederland.

Uten bom og storseil får vi igjen brukt tryseilet.



Dag 7, tirsdag 25. juni
Vi leste at fullmånen på St. Hansaften skulle være mye nærmere jorden enn vanlig, og derfor uvanlig stor. Klokka 03 på natten i dag, to dager etter St. Hans er det for det meste overskyet, slik det har vært i flere uker, men i blant titter månen frem og lyser opp himmelen og havet som en gigantisk lyskaster. På andre siden av himmelen ser det ut som om solen nettopp har gått ned. Dette er den lyseste natten vi har opplevd.

Vi forsøker å spise oss ut av båten og bestemmer oss for pannekaker til middag. Etter å ha laget mat på kjøkken i bevegelse i ett år nå, har Kristin fått teken på teknikken for å balansere mat og redskaper. Men i dag veltet selvfølgelig bollen med egg innover mot kjøleboksen og under den lave listen langs med veggen bak kjøler og ovn. Klissete egg over alt! Et kjøkken i ro skal bli godt å få tilbake. Rett etterpå dukket en sel opp ved siden av båten og pisket opp stemningen ombord igjen.

Selv om vi har medvind på 23 knop og bølger som pusher oss fremover, er strømmen ved inngangen til Elbe så sterk at vi går mellom 1 og 3 knop. Vi må til slutt sette på motor for å hjelpe fremdriften, noe som føles litt merkelig i så god vind. 


Skipene på vei inn til Elbe og Kielkanalen forsvinner litt i bølgene.

Marius leser opp fra den digre Quizboken.

Det gjelder å være godt påkledd!

Flere skuter kommer forbi oss.


Dag 8, onsdag 26. juni.
Først klokken halv fire på natten var vi vel fortøyd i Brünsbüttel, rett på innsiden av Kielkanalen. Dette ble en lang dag. Vi la oss til å sove i 7 timer før vi startet motortøffingen opp kanalen.

Siden vi verken fikk tid, eller værvindu, til å dra via Irland og Skottland på vei hjem, har vi krysset vårt eget kjølvann tidligere og i lengre strekning enn det som var planlagt. Det som er fint med dette, er at vi har fått bedre tid til å reflektere over at "ringen er sluttet" og tenke igjennom hvordan dette året har vært.

Vi bruker ca. 10 timer på Kielkanalen og det er færre båter enn sist. Når skipene passerer oss i samme retning mister vi ca. halve farten vår av turbulensen de lager, og skipene er virkelig digre. Artig nå å se hvilke flagg de har, mange er registrert for eksempel på Antigua, og der har vi jo vært. Vi legger opp ruten direkte hjem til Norge og beregner at det tar ca. tre døgn.

Da vi kom ut av kanalen ved midnatt var vi så slitne at det ble litt for stor fristelse å dra innom Laboe og sove gjennom natten. 
Endelig hadde vi energi til å lage den deilige anden fra Frankrike!


Dag 9, torsdag 27. juni
En god natts søvn var godt å få. Båten fikk diesel og vann og vi fylte opp kjøleboksen. Klare for siste etappe hjem til Norge! Da vi seilte ut fra Laboe var det hundrevis av joller, seilbåter og gamle seilskuter ute på sjøen. Det er Kieler Woche, og fin stemning på tross av kaldt og grått vær.


Dag 10, fredag 28. juni
Det regner det meste av denne natten også. Nå har vi ikke hatt annet enn glimt av skyfri himmel på veldig lenge og vi håper at sjarmøretappen hjem til Norge skal vise seg fra en litt mer sjarmerende side, for å runde av turen på oppsving.  På grunn av det grå været er det kun skip å se, ingen lystbåter, så det er lite som minner om sommerferie i Danmark.

Ut på dagen kom solen frem og vi fikk igjen litt påskestemning. Fint vær, men surt og kaldt slik at kun en liten del av ansiktet er fremme og resten av kroppen er dekket godt til med flere lag ull og vindtette klær. Vi har ikke et snev av brunfarge igjen.

Det er jevn vind fra syd på ca. 18 knop og rolige bølger som skyver oss fremover. Siden båten seiler seg selv og sklir umerkelig avgårde i 7 knop, fikk vi mulighet til nok en opprydning i matbeholdning og kastet mye av det vi ikke vil ha med oss hjem. En nudelpakke overlevde raidet og Kristin kokte den fornøyd opp på kveldsvakt, men måtte spytte ut første biten da hun oppdaget at det var mange fete og fornøyde melbiller blant nudelremsene. Kristin som ikke er spesielt glad i krypdyr, måtte riste av seg den ekle følelse og fikk kjapt spist en appelsin for å få bort nudel-billesmaken. Det ble raskt bestemt at ikke noe mel, pasta eller lignende skal bli med hjem, og takknemligheten var stor for at nudlene ble laget mens det enda var lyst ute slik at billene synes. Men men, det man ikke vet, har man vel heller ikke vondt av?


Dag 11, lørdag 29. juni
Da vi kom forbi Skagen ble vinden litt flauere slik at motor måtte på gjennom natten. I tilleggkom regnværet, som har fulgt oss gjennom hele Europa.  De siste dagene har vi hatt mobildekning nesten hele tiden, og det er stas å kunne se de noen tekstmeldinger til venner hjemme.

På formiddagen krysset vi grensen over til Norge og da vi var ferdig med sovevaktene tok vi straks frem alle flaggene og heiste remsen med 23 gjesteflagg til topps. For å avslutte turen slik vi startet den, kom Marius sin kamerat Erik til brygga i Son, og vi tilbragte deretter kvelden med hyggelig middag hos Gunn og Lars. Det var en fantastisk følelse å tøffe innover Oslofjorden! 
Alle gjesteflaggene heises!

Dag 12, søndag 30. juni
På søndag formiddag fikk vi besøk av Gunn, Lars og barna i båten. Gutta syntes det var stas å få svinge på roret og stå og se ned i vannet. Da vi startet turen videre inn i Oslofjorden fikk vi SMS av Kristins bror som var på vei til Oscarsborg med familien. Vi tok et stopp der og fikk hilst på dem også. Skritt for skritt nærmet vi oss hjem, og på brygga i Oslo møtte vi to sett med spente foreldre som var veldig glade for at vi er hjemme på norsk jord!
Lars med Rafael og August.

William og Karl Sigurd.

Sturla, Ann Kristin og Karl Sigurd.

Gutta var båtvante som få og kravlet rundt på båten i ett sett.

Marius hadde en cubansk sigar på lur og fyrte opp på vei inn Oslofjorden.




14. juli 2013 - har vært hjemme i to uker.

Det har vært veldig hyggelig å se venner og familie, og vår hund Pia! Vi nyter fremdeles å ha varmt vann i springen og dusjen, kunne kjøre bil og ha stort kjøleskap og fryser. Etter to uker hjemme er det seilingen fra Florida til Norge som ligger fremst i minnene og vi gleder oss til å få mer perspektiv på turen og mimre om de fine stundene ut over høsten! 

En liten oppsummering av turen kan vi riktignok skrive:



Vi har besøkt 23 land og 87 forskjellige havner i løpet av ett år. Vi har seilt drøye 13.000 nautiske mil, hvorav den lengste distansen var på 2850 mil og den korteste på 1 mil. Vi har hatt det både gøy, kjedelig, spennende, ubehagelig og avslappende. Noe av det artigste på turen var å se dyr i sitt naturlige element. Av artige dyr vi kommer på, vil vi nevne hval, sel, delfin, skilpadde, pelikan, flyvefisk, fregattfugl, kolibri, iguan, skate/rokke, hoppende fisker, kalkun, svømmende krabber og landkrabber. 

S/Y Quickie - over og ut. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar