Er det deilig å være norsk i Danmark?

I havn, ja. Å seile, tja.. 

Søsteren til Kristin med familie var på ferie i Gilleleje i Danmark. Derfor ville vi komme oss nedover fra Gøteborg via Anholt for å besøke dem. Vi dro fra Gøteborg rundt 07 tiden i fint vær og rolig vind. Vi hadde sjekket værforholdene og visste at det var meldt en del vind og bølger i mot. Og det skulle vi få!

Siden ikke alt er klart i båten har vi hittil gått for motor. Det føles litt teit når man har seilbåt, men vi har ikke stresset, for vi skal nok få seilt mer enn nok dette året. En uke er i den sammenhengen veldig lite og det har vært riktig så trivelig å tøffe rundt i den svenske skjærgården. Når vi kom utenfor Trubaduren Fyr – ut til åpent vann i Gøteborg, tok været seg opp ganske raskt. Vi så derfor at seil måtte heises for å få båten mer stabil. Det ble mye krengning som gjorde at stoppekranene på bad og kjøkken måtte stenges for å ikke få vann opp. Det er fint nok, men når man da skal på toalettet må man bøye seg ned, få opp kranene og så lukke dem igjen etterpå. Når det er mye sjø er tiden under dekk dyrebar, for man blir fort kvalm. Det rakk Kristin gang på gang. Ingen av oss orket å stå nede for å lage mat, så de første 10 timene hadde vi spist to rett i koppen supper. Vi var nå halvveis på en tur som vi hadde beregnet at skulle ta 15timer og Anholt var enda et godt stykke unna. Vi var begge enige i at berg og dalbaner er artig på Tusenfryd, men å sitte på en hele dagen er litt i overkant. I haven på GKSS het båten ved siden av oss Roller Coaster, passende.

               

Stemningen er god og energinivået på topp tidlig på dagen

Beste hjelpemiddel mot kvalme er å stå til rors

Ved 19 tiden tok Marius seg en liten lur og fikk slappet av en halvtime. Rett før vurderte vi å bytte til mindre forseil, men jeg syntes det gikk fint å styre og at det var viktig med hvile for mannskapet. Da Marius våknet var det 25 knop vind og vi bestemte oss for å få opp hardværdsfokka. Mye vind og rotete sjø gjorde det veldig vanskelig å rulle inn seilet (Det viste seg noen dager senere at med mye krengning faller tauet til rulleseilet ned mellom skutesiden og vantet, slik at det kiles fast og blir vanskelig å få inn). Seilet og skjøtene sto dermed og pisket og slo en stund før vi fikk det inn. Det er ganske utrivelig og skaper litt stresset stemning. Etterpå skulle vi sette opp staget til det lille seilet og så at motorlanternen midt på masten hang og slang. Festet var kun av plastikk og hadde ikke tålt at seilet pisket inntil. Marius ville opp i masten for å feste lanternen. Dersom den faller ned kan den skade dekket og ledningene kan tvinne seg i fallene (tauene) i masta. Da må man eventuelt ta ned masten for å få orden igjen og det er veldig mye jobb. Vi satt på motoren, men den ga bare fra seg feilmelding, for med mye krengning får den ikke kjølevæske og kan dermed ikke brukes. Dermed måtte Kristin seile med kun storseil, mens Marius spente på seg klatreselen. Kristin etterstrammet fallet mens Marius klatret opp i masta. For å gjøre det enda litt triveligere begynte regnet å piske ned, så Marius ikke fikk festet lanternen med gaffatapen han hadde tatt med seg opp likevel.

             

Velfortjent hvil

 

Ny plan ble dermed å si hadet til de 17 (av 60) nautiske milene vi hadde igjen til Anholt og snu for å seile bakover mot Læsø 23 nm. Da fikk vi vinden og bølgene inn bakfra, noe som gir en roligere og mer behagelig seilas. Etter 19 timer ankom vi Læsø og var ganske trøtte. Vi seilte en lang omvei inn for å runde et nordmerke som det viste seg dagen etter at ikke er der lengre (gamle kart). Dagen etter fikset Marius lanternen i masten og endret på festene på redningsflåten mens jeg lagde to middager, en for samme kveld og pizza for overfarten mot Anholt dagen etter.

Marius i masten på Læsø.

Vi gikk mest for motor fra Læsø til Anholt, mens turen til Gilleleje dagen etter ble en fin seilas. I Danmark kommer regnet helt ut av det blå, og hver gang vi skal inn i havn begynner det å regne over land. Mens bak oss ute på sjøen er himmelen blå. Det negative med det er at det er blir mørkt ved innseiling og vanskeligere å se merkene (sjømerkene er mye større og lettere å se i Sverige og Norge) mens det positive er at vi ser mange fine regnbuer.

I Gilleleje hadde vi Kristins nevø William på overnattingsbesøk. Det var riktig så trivelig, vi fikk god hjelp til alle gjøremål og spilte flere runder med Quiz og Yatzi.

Marius og William

 William skrev følgende gjesteinnlegg:

«Båt besøket mitt.

Jeg er veldig glad som får besøke dere her i Danmark.

Jeg kommer til å savne dere når dere er borte.

Men jeg tenker veldig mye på dere.

Hilsen: WILLIAM.»