Karibia del 1

St. Lucia

En utrolig sløv uke på St. Lucia var akkurat det vi trengte etter en lang havkrysning. Vi var mer enn fornøyde med å henge hele dagen på kafe, drikke smoothies, få enkel mat servert og la land under føttene. Veldig hyggelig gjensyn med båtene som har blitt vår lille familie i denne rare tilværelsen også! Uka ble avsluttet med ARC premieutdeling og vi vant «Smallest boat to finish» i tillegg til at Marius fikk en «premie» for å returnere til ARC for tredje gang.

St.Lucia.

Premieutdeling.

St. Vincent og Grenadinene 

Sammen med Lupi organiserte vi julefeiring på Bequia. Vi booket oss inn på Jacks restaurant helt nede på stranden. Sammen med Promise, LUPI, Værbitt, Embla, Memento, Rabalder, Kairos, Hakuna Matata, All-Linn, Rafiki, Persephone og Vendetta hadde vi en veldig fin julefeiring. All-Linn arrangerte olympiske juleleker så vi fikk konkurrert litt på stranden på formiddagen. I tillegg hadde vi kjøpt nisseluer og en diger julestrømpe til å ha pakkene i. Sammen med julemusikk og risgrøt ble det et snev av julestemning på båten. Da vi skulle ta jolla til Jacks for middag og fest kom et heftig regnvær og jolla vår som lå fortøyd bak båten flippet rundt og motoren gikk ned i vannet. Motoren ville da ikke starte igjen og regnet ga seg ikke! Vi endte dermed opp med å legge finklærne i en vanntett bag og ro til ro til festen i badetøy. Et festlig syn må det ha vært da de andre gjestene, kledd i alt fra dress til hawaii-skjorte, tok i mot oss som druknede katter. En kjapp tur på toalettet for å skifte, så var vi også raskt i festmodus.

St.Vincent og Grenadinene

Marius har julestemning!

Vi dro raskt videre slik at Jonas og Ann-Kathrine kunne se mest mulig før de skulle hjem. Jonas hadde i tillegg bursdag og den ble feiret på vakre Tobago Cays. Her ligger man kun beskyttet av et hestesko rev, og med 25 knop vind ble det litt vel mye bevegelse i båten. Dette begrenset dessverre dykkemulighetene, for her er det havskilpaddereservat! Mange «boatboys» kom innom for å selge alt fra t-skjorter og sigaretter til croissanter og hummer. Vi slo til på en hummermiddag for å feire Jonas sin dag.

"Take out" hummer på utradisjonelt vis.

Deretter bar det videre til nyttårsfeiring på Union Island. I Chatham Bay, vårt favorittsted i Karibia, bestilte vi bord på Jerrys Palm Leaf. Dette er et skur av en restaurant, uten gulv (kun sand), tak men ikke vegger og lys fra gruvelykter. Maten er helt fantastisk, tilberedt av sjarmerende og stammende Tim. Også her kom et heftig regnvær da vi satt på motsatt ende av stranden og tok en drink før middag sammen med Primadonna Tove. Tove og Kristin endte med å løpe bort til Jerrys i et kort opphold, mens Frode og Marius skulle ta jolla bort. Dessverre var oppholdet for alt for kort og vi endte dryppende våte! Bukser ble tatt av og hengt til tørk på restauranten, så de andre gjestene fikk seg en god latter. Heldigvis kjørte gutta innom båtene og hentet nye klær. Da scoret de mange poeng hos oss!

Tim serverer hummer - og tskjorten til Tove henger til tørk i taket!

Vanessas on the beach.

Kjøkkenet til Vanessa.

 

Vakre Chatham bay.

Grenada

Neste land og øy ble Grenada. Dette er det sydligste vi drar i Karibia, da det kan være pirater i Trinidad & Tobago og Venezuela. Ann Katrine og Jonas dro hjem herfra og vi fikk tatt en grundig vask og rydding i et par dager.

Takk for hyggelig besøk, Jonas og Ann Kathrine.

Vi lå i Port Luis marina og planla å være her to dager. Det endte med 6 døgn fordi det var helt fantastisk avslappende. Klesvask, basseng, restaurant, immigrasjon og toll og bra nett – på marinaen! Her traff vi mål-båten fra ARC, «Koko» med Ellen og Haakon. De var kjempehyggelige og vi spiste en koselig middag sammen. Det viste seg også at de bor 5 minutter fra oss i Oslo, så verden er jammen liten.

Grenada skal ha vakker natur, som de fleste av de karibiske øyene. Vi bestemte oss dermed for å ta en tur til Seven Sisters Falls og Honeymoon Falls. Vi leide en guide og var heldige å komme på turen alene, i tillegg til at vi kun møtte andre folk på vei tilbake.  Gjennom regnskogen så vi utallige flotte frukttrær og krydderplanter. Det var skikkelig artig å se fruktene vokse på trær, siden de kun er å få tak i på butikken hjemme. For å komme seg til Honeymoon Falls måtte vi klatre gjennom en annen liten foss. Det hadde regnet masse i det siste så fossen var skikkelig potent. Kristin sklei og slo seg litt, men det var veldig spennende! På vei tilbake så vi en ape og Marius ble kjempefornøyd. Siden vi (som nordmenn flest) var vant til å gå tur i skogen, gikk vi mye raskere enn turistene pleide. Vi rakk dermed også innom et sted som solgte krydder og der vi fikk se hvordan kakao lages.

Honeymoon falls.

Seven Sisters Falls

Denne fossen måtte vi klatre gjennom - vanskeligere enn det ser ut, for dette er kun første steget.

Bading i seven siters - vi var likevel klissvåte etter å klatre gjennom foss og badet derfor med klær!

Norske vandrere på tur.

Enda et fossbilde :)

Bananer.

Ananas - en plante bruker ett år per frukt!

Eucalyptus-tre.

Kakao-tre.

Kokosnøtter.

Regnskog!

Muskatnøtt - Grenadas stolthet.

Stjernefrukt.

Kaffe.

Farlig manndomsprøve - shot av rom, diverse krydder, gjerne litt marihuana og eventuelt en firfisle eller skorpion.

Kakao.

Etter noen herlige dager ble det på tide å reise videre. Datoen var da 6. januar og plutselig så seilte vi nordover! Rar følelse, siden retningen har vært syd det siste halve året. Men vårt sydligste punkt er nådd og da er det ingen nåde. For hvert land man kommer til må man sjekke inn – og ut – hos immigrasjon og toll. Det tar litt tid, koster en del penger og bestemmer hvilke steder man velger å dra innom som første og siste havn i hvert land. I skrivende stund (medio februar) har vi vært innom 11 forskjellige nasjoner, så vi begynner å bli litt smålei av denne rutinen.

St. Vincent og Grenadinene

På vei opp fra Grenadinene dro vi innom Chatham Bay igjen. Det er veldig klønete å legge til i Clifton, der man kan sjekke inn, så vi valgte å ta taxi fra Chatham. Det foregår på den måten at man får en av «boatboys’ene» til å ringe en kar som kan hente oss, så gå 15 minutter opp fra stranda til der veien stopper. Deretter kjøre 20 minutter inn til byen. Praktisk! Igjen ble det middag på Jerrys Palm Leaf. Rabalder møtte oss her og de ble med på middag også. Dagen etter ble vi invitert til middag «på huset» av Tim dagen. Det var fantastisk gavmildt og vi koste oss maks med spareribs, lambi (conch), kylling, mahi mahi, brødfrukt, ris og salat!

Tim fra Jerrys Palmleaf.

Marius er fornøyd med middagen!

Turene nordover tar lang tid siden vi ikke bruker storseilet. Det har vært mye vind, såkalt «Christmas Winds» og rotete sjø. En gjennomsnittsfart på drøye 3 knop gir lange dager på korte turer. Vi kom tilbake til Bequia for å sjekke ut fra St.Vincent og Grenadinene. Her hadde vi et hyggelig gjensyn med Free Spirit, og koste oss med filmkveld og masse skravling og popcorn.

St. Lucia

Vi valgte å hoppe over St. Vincent og seilte gjennom natten opp til Marigot Bay på St. Lucia. Her var Værbitt og Troskala, så vi hygget oss med dem i fantastisk vakre omgivelser. Det var ingen ledige ankringsplasser og bøyene kostet nesten like mye som marina. Dermed endte vi med å ligge i havnen og kunne dermed bruke hotellets fasiliteter. Her hadde de et kjempefint treningsrommet og et deilig bassengområde der man kunne drikke smoothies i skyggen. Lykke! Marigot er et av de vakreste stedene vi har vært, og kunne gjerne blitt her lenger, men det er litt for dyrt for oss når man ikke kan ankre opp.

Flotte Marigot Bay!

Marigot.

 Siste stopp på St. Lucia ble en svipptur innom Rodney Bay, for å bruke gavekortet vi vant i ARC’en. Etter en måned var vi nå tilbake der vi kom i land etter atlanterhavskrysningen, og det var vanskelig å gjenskape den spesielle følelsen av å kjøre inn i havnen dønn slitne og fulle av stolthet og forventninger. Nå hadde vi en helt annen ro og det var jammen deilig det også!