Karibia del 4 - Puerto Rico og Den Dominikanske Republikk

Puerto Rico

Seilturen fra St. Thomas til Puerto Rico var nydelig og knallvarmt vær, så vi måtte ta en pause nede i båten for å komme ut av solen noen timer. Første stopp var Isla Culebra, en liten øy øst for hovedøya til Puerto Rico. Her valgte vi bukta Bahia Flamenco på nordsiden, siden vinden kom fra sør akkurat denne dagen. Det var en uvanlig vindretning på denne tiden og som antatt var vi den eneste båten i bukten. Vi måtte stole helt på kartet da vi seilte inn, for det var sikksakkrute med grunne rev på alle kanter. Vel fremme fikk vi ankret opp lett og tok oss en etterlengtet dukkert. Deretter tok vi jolla inn til stranden for å gå en tur og fant flere skilpaddereir. Utpå kvelden begynte det å blåse opp skikkelig og vi måtte ut og ta av jollemotor og flytte jolla. Her var det i utgangspunktet mer enn trygt nok å ha jolla på vannet og det er deilig å slippe å demontere alt og bære motor og gummibåt opp på dekk hver kveld. I bekmørket basket vi med jolla som slo inn mot båten for hver bølge – vinden hadde snutt 180 grader og bølgene kom rett inn på oss, istedenfor at vi lå i ly av øyen slik hensikten var. Sånn er det når man ikke har hatt tilgang på noen værmeldinger på lenge.  I løpet av natten tok været seg enda mer opp og det ble ordentlig urolig i båten. Vi måtte stå opp midt på natten og legge ut daumann og sjekke at vi ikke hadde flyttet oss for mye. Vi dregget mange meter inn mot stranden og trøtte som strømper dro vi videre tidlig neste morgen. 

1493 – Colombus oppdager Puerto Rico på hans andre tur over Atlanterhavet.

Etter en «arbeidsdag» med seiling kom vi frem til Puerto del Rey på østsiden av hovedøya til Puerto Rico. Her fikk vi lagt til i en stor marina og toll og immigrasjon kom til båten. To strenge menn i uniform kom mot oss og ventet på at vi skulle fortøye ferdig, men plutselig så endret stemningen seg helt, da den ene mannen satt seg på huk og tittet smilende ned i vannet. En diger hvaltype som så ut som en sjøløve med mule lå i vannet ved siden av båten vår. Det viste seg at denne heter Manatee (sjøku på Norsk) og er vanlig i Karibia. De spiser gress og svømmer sakte, så overalt i marinaer her står det skilt om at båtene må kjøre rolig for å ikke risikere å kjøre på og skade en Manatee.

Marinaen i Puerto del Rey var flott, og i tillegg til Manateen var det også store papegøyer her som kunne snakke litt. Men det var veldig langt til supermarked så vi valgte å seile videre til San Juan dagen etter. Nå hadde vi skrapt bunnen av matkammerset såpass lenge at kokt ris alene var omtrent det eneste alternativet. Men marinaen hadde en enkel restaurant så vi slapp unna det alternativet. 

Manatee

Kristin snakker med en skravlete papegøye.

Seilingen opp til San Juan var fin. Vi så en diger skilpadde på veien og kom frem rett før det ble mørkt. Innseilingen til byen var veldig flott og spente seg fra utsikt til den nye delen av byen med skyskrapere tett i tett (et syn vi ikke har sett på mange måneder) og gamlebyen med to store borger og bymur. I San Juan nøt vi å endelig være i en godt utviklet by med tilgang til «alt». Vi satt mye på Starbucks for å få ordnet ting på internett, jogget, handlet masse fersk mat og dro på et kjøpesenter med et overveldende utvalg av billige merkeklær. Vi var lite i den nye delen av byen, men gamlebyen var vakker og veldig godt tatt vare på. På vei til den ene Starbucks-kafeen vi fikk som stamsted de fem dagene vi var her, var det en liten bystrand formet som en lagune. Her var det Manateer hver eneste gang vi gikk forbi, så å komme seg frem og tilbake tok en evighet for vi ble alltid stående på broen og se dem komme opp og trekke luft mange ganger før vi klarte å rive oss løs og gå videre. 

Utsikt til den nye delen av byen på San Juan, lenge siden vi har sett skyskrapere.

Innseiling ved Viejo San Juan (gamlebyen).

 

Marinaen var relativt liten men fullstappet av store fiskebåter. Rett utenfor var det mulig å ankre opp, men det var mudderbunn og der får vi ikke feste med vårt deltaanker. Inne på havnekontoret og yachtklubben preget den årlige «billfish-konkurransen» veggene, med premier, bilder og digre pyntefisker av blue marlin og dorado. Den største blyue marlin-fisken som er fanget i området var 1080 pund!

Blue Marlin på Yachtklubben.

Fiskebåter.

Kafe i gamlebyen.

Hyggelige bygninger og kafeer overalt.

Utsikt fra bymuren ned på bebyggelse utenfor muren, ned mot vannet.

Marius likte borgen.

Siste dagen vi var i San Juan kom en skikkelig racerbåt inn i havnen. Den het Mapfre og var Telefonica Black under Volvo Ocean race i fjor.  Marius kjente en av seilerne på båten fra Santander og vi fikk komme ombord og hilse på!

Marius og Njeti.

Mapfre båten.

Mapfre.

Den Dominikanske Republikk
Vi dro mot Dominikanske republikk på ettermiddagen og seilte i tre netter og to dager. Det var en nydelig turs som startet med mye bølger fra siden, men etter hvert kom de aktenfor tvers og litt av og på med seilvind. Vaktene var veldig rolige med maks tre skip i løpet av en hel natt og kun flyvefisker som holder oss med selskap. 

Den Dominikanske Republikk.

Vi kom frem til Puerto Plata ca midt på nordsiden av Hispaniola midt på natten. Innseilingen var dårlig opplyst, da lyset på de fleste bøyene ikke fungerte. To karer, den ene fra militæret møtte oss på brygga da vi kom inn, enda vi ikke hadde kalt opp havnekontoret og klokken nærmet seg 04. De tok i mot fortøyningstauene våre og var høflige og greie men hadde ikke peiling på hvordan man fortøyer en båt, så det ble ganske klønete med «hjelp». Vi fikk så beskjed om å bli i båten frem til immigrasjonsmyndighetene kom til oss, rundt åtte på morgenen. V hadde håpet å sove litt lenger, men tre netter med vakter på 3 timers rotasjon gjorde at Kristin uansett var våken klokka  syv. Ikke lenge etter satt det fire hyggelige menn i cockpit, en med uniform fra marinen. Han skulle egentlig gjennomsøke båten, men synes alt så ok ut, så det slapp vi! Det hjalp nok godt at vi passet på at alt så rent og ryddig ut da de kom, samt at Marius snakker spansk med dem. Immigrasjonsmannen viste seg å være en sleip fisk, for da Marius ble med på kontoret for å skrive under på innsjekkingspapirene gjorde mannen sitt beste for å få neven full av penger under bordet. Marius spilte uvitende, noe som hadde vært enklere om han ikke kunne snakke spansk (!), men det ende med at ingen dollar skiftet eier. Korrupsjon holder vi oss unna så lenge det er trygt og har ikke hatt mye problemer med det på turen. Det skal riktignok sies at det er en del fiffige tillegg i prisen for innsjekk og utsjekk i blant, men vi får gi dem tvilen til gode.

Vi fikk på forhånd beskjed om at det er få steder å ankre på Dominikanske Republikk. For det første er det mange som forlater landet med båt på ulovlig vis, noe som gjør ankring ulovlig mange steder for å få bedre kontroll. For det andre risikerer man at folk svømmer ut til båten for å stjele noe, og det gjør det lite attraktivt. Derfor lå vi i Ocean World Marina i Puerto Plata. Her har de både et utrilig harry Casino og en flott fornøyelsespark «Ocean World» rett ved siden av. Vi har lenge hatt lyst til å svømme med delfiner og her tok vi oss råd til det. Det var en kjempeflott dag med suss og klem fra delfiner, henge etter finnen og bli skjøvet gjennom vannet med en delfin dyttende på hver fotsåle. Det var en veldig turist-ting å gjøre men også ordentlig gøy! Vi tok også en tur på Casinoet og brukte et par hundrelapper på uskyldig (?) moro siden vi ikke hadde prøvd det før. Det var artig å ha prøvd, men det er vel like dum sløsing med penger som å sende dem opp med nyttårsraketter. 

Veldig sosiale kjærlighetsfugler.

Marius fikk lyst på fugl etter dette besøket.

Selshow på Ocean World.

Store iguanaer.

Tucan.

Marius "svømmer" med delfiner.

... og får en god kos etterpå.

Kristin fikk en suss.

..og deretter skøyestreker.

Store glis, dette var utrolig moro.

Marinaen lå innenfor et digert all inclusive resort og var dermed helt avgrenset fra "den virkelige verden". Vi tok oss ikke tid til å reise rundt i landet her, siden vi planla det på Cuba, men fikk et lite innblikk i hverdagslivet da en særdeles snakkesalig mann fra byens supermarked kom og hentet oss ved båten sik at vi kunne handle mat. Han tok oss med på litt sightseeing og forklarte både det ene og andre om byen. Vi fikk se kirken de var umåtelig stolte av, gondolbanen opp på fjellet (den ville vi ikke tatt sjansen på...) og hjemmet til sjåføren. Gatene krydde av mopeder og utenfor en veikro sto også hester parkert. Vårt inntrykk av dette området var at det var like fattig som syd i Karibia, så det føltes ut som vi var tilbake syd for St.Lucia.