Karibia del 3 - Jomfruøyene

British Virgin Islands (BVI)

Da vi ankom BVI var planen om å ta nordlig rute hjem (via Canada, Grønland og Island) allerede lagt bort på grunn av vær og tidspunkt, men vi hadde fremdeles planer om å seile så langt nord på USAs østkyst som til Boston. Karibia har vært flott, men vi har ikke helt funnet det vi «lette etter» med noen få unntak, som Chatham Bay, Marigot Bay og Iles de Saints. Det fant vi nå! Vi endte med å bli på BVI i to uker og kunne gjerne vært her en måned eller to.

Britisk Virgin Islands og US Virgin Islands (BVI og USVI) er en gruppe med øyer med svært kort avstand mellom seg, og mellom flotte ankringsplasser. Vi var blitt advart om at det var svært mange charterbåter her og at det kunne bli litt slitsomt, men vi opplevde det ikke som noe problem, og noen av de roligste buktene vi har vært i har vi funnet her. Om noen skal leie båt i Karibia er dette definitivt et område vi anbefaler å dra til.

Første havnen vi dro til var Spanish Town på Virgin Gorda. Her har de en marina som vi tilbragte to netter i for å få tredd spinnakerfall i masten. Dette har vært ute siden vi seilte over Atlanteren og det var på tide å krysse det av på to do-listen. Å seile spinnaker har ikke værmessig vært et alternativ til nå, samt at fallet må tres mens man ligger til kai – ellers blir det for mye bevegelser. Det viste seg å være en komplisert affære å få fallet ut i riktig åpning på masten så dette tok mange forsøk. Til slutt måtte vi ta bommen helt ut til siden og henge en 20-liters kanne på bommen for å få båten til å helle til siden. Oppdrag utført.

British Virgin Island sitt flagg.

Vi lå også for anker utenfor Spanish Town. Jolleturen inn var en utfordring da bølgene sto heftig over revet ved innseilingen.

I Spanish Town møtte vi Frilæns den første dagen og deretter kom Primadonna Tove. Det ble et hyggelig gjensyn og vi avtalte å ta en utflukt til The Baths sammen med Tove og Frode. The Baths er et område to nmil syd for Spanish Town med sjøvaskede stengrotter som man kan gå gjennom. Det var fantastisk vakkert! Her slår bølgene inn hele døgnet og det er sjelden man kan gå inn med båt. Seil- og motorbåter må ankre utenfor og så kan man svømme inn (får ta jolle inn og sette av folk, uten motor) når det er helt rolig vær. Vi kom på et tidspunkt der det ikke var lov å ta båt og kjørte dermed taxi. Vi forsøkte å dyppe oss litt i vannet og de digre bølgene kastet oss inn på land. 

Det første som møtte oss på The Baths var denne hodeskalle-stenen. Tøff!

Smal inngang, her skal man ikke være en gammel mann for å komme inn. Kanskje en smurf hadde vært fordelaktig.

Flott start på gåturen.

Mer stein!

Hulrom i steinene langt oppe fra bakken.

Overveldende dimensjoner.

Marius ville gjerne være hulemann.

Så kom vi ut til havet.

Utsikt bakover fra havsiden.

Livlig sjø, utrivelig for dem som valgte å ta båt. 

Kristin koser seg med utsikten.

Romance in the sand..

Marius velger en litt kulere posering.

Marius og Frode.

Palme! Fin utsikt oppover.

Kafeen på The Baths hadde nydelige blomster.

Flott strand...

.. men litt for heftige bølger for bading.

Tilbake på båten viser Tove frem hundeskålene mange seilere spiser mat av på sjøen! Vi er ikke fullt så praktiske av oss, men ser absolutt fordelen.

Dagen etter dro vi til Bitter End og Saba Rock. Bitter End er en havn øverst på Virgin Gorda med flotte super-yachter ankret utenfor og mangeseilbåter. Her får man ikke lov til å ankre og må betale for moring (bøye). De koster 30$ per natt (170 kroner) og det er dyrt for oss! Her er det tydelig at ukes-turistene drar opp prisen. Bitter End var vakkert og ved siden av ligger Saba Rock, en bitteliten øy med et hotell som opptar mer eller mindre hele øya. Veldig idyllisk om man drar en større gruppe på tur, for da får man sin egen øy!

Bitter End Yacht Club.

Gamle kanoner, men piratene er borte.

Saba Rock - bitteliten øy!

Stranden på Saba Rock.

Hotellet på Saba Rock. Intet dumt sted for en privat fest caribbean style.

Neste stopp var Little Harbour på Peter Island. Dette ble en av våre beste stopp på hele turen. En liten bukt med plass til maks ti båter. Det er litt dypt på midten, så man ankrer opp og tar baugen inn mot stranden med line i land. Vi spleiset sammen 3 fortøyningstau og et gammelt fall og Marius padlet seg inn med jolla for å fortøye ved å feste et paraplyanker i et tre. Fin ordning. Bukten krydde av pelikaner og fisker hoppet til stadighet. Det var topp å snorkle her! En gammel togskinne som gikk ut i vannet og en gammel brygge var grobunn for flotte koraller og en haug med småfisk. Kristin fikk snorklet lenge sammen med en skilpadde. Stas! Marius hang opp hengekøya og satt seg til rette med bok og pils og Kristin var mest å finne med dykkemaske på. På ettermiddagen kom en amerikaner og hans tyske venninne og hilste på i jolla si og inviterte oss og to andre båter over til dem for en «sun downer».  Det ble en lang, fuktig og veldig hyggelig kveld! Paul hadde en nydelig båt, ca 40 fot men den så ikke så stor ut på utsiden. Inne var den klassisk og solid bygget, og virket som en fantastisk båt å seile langt med. Paul var en vennlig mann og da han fikk høre at vi var på bryllupsreise fikk vi to bøker av han, siden han er forlegger.

Kristin forvandlet til fisk, bademadrass og dykkemaske ble hyppig brukt.

"Togskinnene" var overgrodd og frodige.

Masse småfisk.

Roret vårt har fått fine undervannsblomster på seg...

Diger fisk, og en million små.

Marius koser seg i hengekøya som kom frem først nå, etter å ha vært glemt langt inne i akterlugaren aka loftet/kjellerboden/garasjen.

Pelle.

Dykkemaskefjes. Lekkert...

Her burde man starte opp sardinfabrikk. Eller ansjos. Eller agn av noe slag.

Marius sjekker livet på bunn.

Marius padler inn for å ta av fortøyningstauet i land før avreise.

Vi savnet denne havnen allerede dagen etter vi dro!

Etter noen dager dro vi videre til Privateer Bay på Norman Island. Her lå vi på bøye rett utenfor noen grotter i fjellet. Vi tok både jolla og padlet inn i grottene og svømte inn i dem. Her var det også veldig flott snorkleområde! Det viste seg senere at disse moringene ikke var ment å ligge på over natten, men det gikk fint. Vi kunne gjerne vært i disse buktene lenge, men måtte videre da vi verken hadde vann eller mat igjen i båten. Tilgangen på butikker på land er dårlig, de er få, har lite mat og er svært dyre. God kombinasjon. Vi dro til Sopers Hole på Tortola der vi kunne handle, fylle diesel og vann, samt sjekke ut fra BVI. Vi har fått høre lite positivt om USVI, men siden vi har visum til USA, samt at det er på veien mot Puerto Rico og videre vest dro vi en tur innom.

Grottene i Privateer harbour.

Flotte farger på fjellet..

.. og i vannet!

Masse liv under vann. Dog ikke så lett å ta bilde av alle fiskene. Kristin møtte på en diger fisk og ble vettskremt, tenkte at det var om å gjøre å ikke vise frykt...

Bunnen på båten vår er topp lunsjfat for en haug med fisker når vi legger til.

Elg-korall.

Tøff inngang til en hule som går rett gjennom fjellet.

Og her kommer man ut på andre siden av grotten.

US Virgin Islands (USVI)

USVI består i hovedsak av de to øyene St. John og St. Thomas. Vi ankret opp et par timer i Cruz Bay på St. John og dro inn i byen for å sjekke inn. Det gikk veldig greit siden vi hadde visum. Siden vi skal videre til Puerto Rico som neste land trenger ikke heller ikke sjekke ut ved avreise fra USVI, da Puerto Rico også er US territorium.

US Virgin Island sitt flagg.

To tredjedeler av øya St. John et naturreservat og det er derfor kun lov å legge til bøyer, ikke ankre opp. Men det er ok, for bøyene koster 15$ her, i motsetning til 30 $ i BVI. Det er et «ærlighetssystem» her, som fungerer ved at man legger penger i en spesiell konvolutt, skriver på båtnavn og dato man betaler for og beholder en kvitteringsdel selv. Så putter man konvolutt og penger i en postkasse som er satt ut på stranden for formålet. Vi la til i Maho bay for natten og ble her i et par dager. Her tok vi en skikkelig vask av båten inni og utenpå og monterte nye lanterner, da både styrbord og babord har blitt ødelagte. Vi seilte så videre 1 nmil til Cinnamon Bay. Her ligger flotte bukter som perler på en snor, så de som sier at USVI ikke er verd å dra til tar grundig feil. Vi så havskilpadde allerede før vi hadde lagt til på bøye! Vi tok jolla til land, gikk en tur og handlet mat i en bitteliten butikk. Her var det to ting å velge mellom – kylling eller hamburger. Resten av butikken besto av potetgull og øl. Båten ble etter hvert så skrapet for mat at Marius jogget inn til Cruz Bay for å handle. Det viste seg å være en mye lenger tur enn antatt og det tok nærmere to timer inn til byen i stekende sol. En taxi- og jolletur tilbake, så hadde vi endelig mat igjen. Kostholdet er ikke like greit å planlegge på tur som hjemme, men vi begynner å bli vant med å lempe på forventningene og kose oss med det de (eller vi) har. 

En kiosk i Cruz Bay - kokkosnøtter (Water nut) er en vanlig del av sortimentet. Fin måte å slukke tørsten.

Flott utsikt til Maho Bay, båten vår og flotte strender.

Slaraffenliv.

 

Quickie sett fra stranden.

Marius leser teksten på "undervanns-naturstien"

Inne på stranda etter lang snorkletur.

Sandtær, feriefølelse.

Hjernekorall.

En fisk som var veldig nysgjerrig og nærgående.

Enda flere koraller.

Sten under vann med informasjon om korallrevene. Mye og lære her.

Øya på Trunk bay som man snorkler rundt, sett fra stranden. Båten vår er første til venstre fra øya.

Før vi seilte videre til St. Thomas dro vi innom Trunk Bay. Stranden her er kåret til en av verdens flotteste og var full av turister. Vi svømte på revet, en øy som man kan svømme rundt. Her var det lagt opp til en undervanns «tursti» som man snorklet for å se koraller og fisker og samtidig lese litt info på de forskjellige postene. Ut på ettermiddagen ankom vi Magens Bay nord på St. Thomas. Her var vi den eneste båten i bukta. Det var full fest på stranden på dagen, men straks solen gikk ned var det bare oss og pelikanene.

Kjempelang strand i Magens Bay.