Marius og Kristin på langtur: USA

Vi fant oss en marina «Down town Miami» og lå midt i smørøyet! Overgangen fra Cuba til USA var enorm og vi koste vettet av oss i storbyen.

USA

Dagen etter ankomst kom Kristins søster, Julie, og ble i fire dager. Vi leide bil og kjørte rundt, for det er klin umulig å gå noen steder på grunn av de store avstandene og området er ikke lagt opp for å ta kollektiv trafikk. Her har alle biler! Julie hadde funnet et «Outlet mall» så vi dro på en skikkelig shoppingrunde. Vi besøkte også Fort Lauderdale og South Beach /Miami Beach. Her var det partystemning ala "spring break" begge stedene og vi ble ikke veldig imponert. Men sikkert supergøy hvis man er russ.

Koser oss med smoothie-frokost før dagens sightseeing.

Party på stranden i Fort Lauderdale.

Hooters og Fat tuesday - harry restauranter på strandpromenaden i Miami Beach.

Valgfrihetens land! På Cuba hadde isbaren 2 typer is å velge mellom..

Livredderne på stranden. Baywatch, anyone?

Søstrene sisters.

Bayside Marina, der vi bodde, var omringet av et shopping- og restaurantområde med yrende liv. Til tider litt for yrende, for det var høy musikk fra båtene rundt og fra scenen på Bayside hele dagen og kvelden. Første natten etter at vi kom, hadde nabobåten nachspiel. Da de gikk hjem utpå morgenkvisten en gang så glemte de tydeligvis å slå av musikken, så en kort spilleliste med teknomusikk gikk om og om igjen, frem til klokka fire på ettermiddagen!

Selv om marinaen lå midt i byen var det mye liv i vannet i havnen. Andre dagen vi var der, kokte vannet med digre fisker! Vi så ikke hva slags fisk, men det var to typer og de sikkert ti kilo – og det var hundrevis. I følge en kar på brygga, som prøvde å få seg noen fisk ved å bruke en kjeks, sa at dette var et fenomen som skjer ca. en gang i året. Senere på kvelden satt vi i båten og koste oss sammen med Julie, da det plutselig kom 4 delfiner inn i innseilingen og svømte rundt bak båten. Det var skikkelig stas!

Miami Beach fra sjøsiden.

Bayside Marina med utsikt mot byen.

Marius gledet seg i månedsvis til å dra i"batting cage" for å klaske til baseball i bur.

Vi brukte flere dager i Miami til å gjøre båten klar for ny Atlanterhavskryssing. Vi provianterte for de neste to månedene siden vi hadde tilgang til et utrolig stort varesortiment i butikkene, det er mye billigere her og veldig praktisk når man kan kjøre bil med varene og trille en tralle helt frem til båten (i motsetning til bære i ryggsekk, frakte med jolle, ta av all emballasje og så frakte søppel tilbake til land med jolle). Vi gjorde riggsjekk, motorservice, diverse små-fiksing og ikke minst fikk vi endelig byttet storseils-bommen! Etter å ha ventet mer og mindre tålmodig på bom i over fire måneder (!) så var vi overmodne for at den skulle ankomme. To timer etter at bommen skulle kommet til marinaen så ringte leverandøren og fortalte at de hadde kjørt over den med truck da de skulle frakte den til oss! En ny ukjent ventetid svirret i våre tanker et øyeblikk, men leverandøren lovet dyrt og hellig at de skulle lage en ny bom i løpet av morgendagen. Ordet ble holdt og det er jo fint, men man kan spørre seg hvorfor det da tok fire måneder i utgangspunktet å få bommen... Vel vel. Da vi trodde at alt var klart for avreise, så sluttet batteriene å fungere. Men innen vi oppdaget batterihavariet visste vi godt hvor båtbutikken var og kunne skaffe nye dagen etter.

Mat og vann for de neste to månedene!

Den gamle bommen kan endelig tas av og ny settes på!

Helgen før planlagt (dog ikke gjennomført) avreise dro vi på familiebesøk til Boston. Der bor Marius sin onkel, og foreldrene til Marius skulle komme fra Norge og møte oss der. På grunn av bombene som gikk av under Boston Marathon noen dager i forveien var president Obama på besøk i byen. Da vi landet så vi Air Force One stå på rullebanen.
Onkel Klaus bor i Westport, ca. en time utenfor Boston. Vi har sett mange artige dyr i naturen i løpet av dette året, men det tok kaka da vi så ville kalkuner løpe over veien i Westport! Dagen etter ankomst vurderte vi å dra inn til Boston, men det var umulig, da det var full jakt på de terrormistenkte i byen. 9000 politifolk var med i jakten og hele Boston var sperret av og stengt. Vi dro dermed til Newport isteden, stedet som er opphav til New England stilen (Gant og Lexington-stil). Her var det kjempefint og vi koste oss hele dagen. Området er kjent for sin rike hummerbestand, så vi spiste selvsagt hummersandwich til lunsj. Nydelig! Vi har lest av andre seileres blogger at det er mye tåke så langt nord, og da vi kom var hele havneutsikten i Newport dekket av tåken.

Etter bare to dager skulle vi sette kursen tilbake til varme Miami og denne dagen fikk vi tilbragt i Boston. Førsteinntrykket av Boston var veldig bra og det så ut til å være en by man kan trives godt i. Siden vi hadde så kort tid til å gjøre oss kjent, så ble hele gjengen med på "Duck Tours", en bil/båt hybrid som kjører sightseeing både til lands og til vanns. Artig opplevelse - og kanskje en idé for Oslo?

Newport, skikkelig seilsted!

Hummerrestauranter overalt.

Familien Larsen klare for lunsj.

Boston!

Byen var rolig, men SWAT-teamet var fremdeles tilstede.

Duck tours!

Sjelden man sitter i en bil full av redningsvester.

Og vips, så var vi til vanns.

Freedom Trail - følg de røde mursteinene så kommer du til de viktigste historiske områdene i byen.

Dagen før vi egentlig skulle reise mot Bermuda, kom Hilde og Bjørnar fra båten Erika Parker. Vi endte med å måtte vente to uker på godt vær for å dra over havet, og disse ble tilbragt sammen med Bjørnar og Hilde. Vi hadde noen fine dager i Miami sammen og dro blant annet til Gator Park i Everglades for å se alligatorer. Her fikk vi kjøre luftbåt og det var skikkelig moro.

Bjørnar og Hilde

Politibil måtte avbildes en sen kveld, de ser litt useriøse ut med bilde av palme i logoen.

Marius passet godt inn på Gator Park.

Dagens første aligator.

Luftbåt.

Han prøver å gjemme seg!

Nesten usynlig.

Det gikk unna i svingene!

Her er det bare å holde seg fast!

Elven er grunn og renner veldig sakte. Her kan man gå tørrskodd deler av året.

Neste gruppe kommer bak oss.

Dagens siste alligator.

Aligatorbaby.

Etter tilsammen tre fine uker i storbyen bestemte vi oss for å tøffe et stykke oppover Intercostal Waterways. ICW er vannveier rett innenfor kysten som ble bearbeidet for å frakte skip trygt opp og ned kysten under andre verdenskrig. Båter bruker området flittig enda for å slippe unna til tider hardt vær på østkysten og her fraktes båter spesielt fra nord på østkysten til varme Florida før vinteren setter inn.
Vi var blant annet innom Fort Lauderdale og West Palm Beach på vei oppover. Etter tre dager bestemte vi oss for å bli i havn og få slappet av og trent, istedenfor å tøffe oppover ICW med lange dager til rors, i stekende sol og ventende på bro hver time. I tillegg er kysten i denne delen av USA formet slik at vi drar sakte vestover, så selv om vi bruker en uke på å komme nordover, så kommer vi også lenger vest. Dermed er distansen til Bermuda ganske konstant og vi kunne likegodt bli i ro. Vi fant en liten marina i Riviera Beach i West Palm Beach og ble der en uke før vi satt kursen mot Bermuda. Her var det treningsrom som ble takknemlig og hyppig brukt, samt et badebasseng, hot tub og grillområde. Danske Cassiopeia og Erika Parker ble her nesten en uke de også, fordi det kom kraftig regnvær med lyn og torden hver dag, og havnen vår ble et veldig hyggelig sosialt møtepunkt. Fin avslutning på USA-oppholdet!