Tyskland og Nederland

Etter nesten en uke i Laboe med både avslapping og båtmekking, ble det på tide å bevege seg videre mot Kielkanalen. Kielkanalen (Nord Ostsee Kanal) er verdens mest trafikkerte kanal og går fra Kiel ved østersjøen til Brunsbüttel ved Elbe. Etter å ha ligget på vent ved inngangen i en drøy time fikk seilbåtene slippe inn i kanalen. Deretter fulgte 9 timer med motor gjennom et rimelig ensformig landskap, med digre skip som suste forbi. Det var ganske stilig, for mens et skip var på vei opp på siden av oss fikk vi 2 knop motstrøm og i turbulensen bak skipet ble det ordentlig vanskelig å styre noen ganger.

Vi hadde planer om å overnatte i Brunsbüttel som ligger rett på utsiden av kanalen. Det var bekmørkt da vi skulle inn til havnen og så plutselig at det var noe mørkt ved midten av båten på babord side. Vi var langt fra der noen av innseilingsmerkene skulle være, men plutselig så pisket en sopelime (!!) med rød markering oss på babord vant og bakover på båten mens vi svingte kjapt unna. Flagget festet seg litt i greinene, men slapp taket uten å få mer enn en liten rift. Da skrinla vi den havnen og bestemte oss for å gå videre. Et par timers seiling videre fristet ikke mye, men den sterke strømmen i Elbe førte oss kjapt nedover til Cuxhaven. 3, 5 knop medstrøm var vel og bra men gjorde innseilingen til haven vanskelig – en utfordring som skipper Marius tok på strak arm.

På vei inn i vår første kanal

Båt fortøyes og så må man klatre opp og betale.

Man føler seg litt liten ved siden av de store skipene.

Vi dro så videre til Norderney med 13 timers motorseiling. Vi kom frem rett før det ble mørkt og så en sel i innseilingen. Vi fikk den siste plassen i havna, ved siden av et eldre ektepar i motorbåt. De hadde seilt i området i mange år og inviterte oss inn for en prat. Da fikk vi mange flotte tips om Nederland og la opp ruten videre etter deres forslag. På morgenen etter fikk vi turens første joggetur (på tide…) og gikk en lang tur i byen. Norderney minner litt om gatene i et tivoli med små pyntede gater, fine plasser med benker og fontener, isbarer over alt og god stemning. Vi fant en delikatessebutikk og kjøpte en klassisk tysk middag med schnitzel og krautersalat – nydelig.

Ferden gikk så videre mot Nederland. Vi hadde planer om å dra til Schiermonnikoog, men på grunn av at innseilingen var hele 6 timer (frem og tilbake) og vi uansett ikke ville vært fremme før det ble mørkt, bestemte vi oss for å gå rett til Vlieland. Vi feiret 1 måned på tur med å bake sjokoladekake, som ble hugget innpå før vi rakk å lage glasur og pynt.

Denne lille karen landet på hyttetaket, ikke akkurat en flyvefisk så den fikk nok hjelp av en bølge.

Mamma Grethes sjokoladekake.

Ny flaggheising - Nederland.

Vel fremme klokken 5 på natten og fornøyde med dagens innsats. Vlieland var en nydelig øy med gamle hus i flott stand og en lang handlegate i gammel stil med hyggelige restauranter. På lavvann gikk strandsonen mange meter ut og båter som lå for anker lå på tørr grunn. Det avdekket også store områder med østers helt inne ved strandkanten. Dette er en øy man fint kunne vært på lengre.

Massevis av østers!

Leie sykkel?

Hest istedenfor bil, trivelig.

Flotte hus på Vlieland.

Handlegaten, ser nok ganske vanlig ut på bildet, men var veldig sjarmerende.

Sluse inn til Ijsselmeer .

Etter tips fra våre gode naboer i Norderney dro vi inn mot Ijsselmeer istedenfor å gå videre innaskjærs.  Vi dro fra Vlieland 1 time før høyvann for å rekke ned til slusene før vannstanden ble for lav for seilbåter. Vi gikk for motor hele veien i trange ruter, da det var alt for grunt utenfor den trange leden. Deretter kom vi frem til den første byen vi ble anbefalt; Hindeloopen! Enda et flott sted som toppet det forrige og vi trivdes kjempegodt. Nederland har imponert som ferieland og kommer definitivt til å bli besøkt senere også. Og språket er greit å forstå når man kan litt tysk i tillegg (i hvert fall nok til å klare seg). Havnen her er den beste hittil, med treningssenter (inkludert yoga og basseng) og stor båtbutikk med større klesutvalg enn vi har sett noe sted. Vi tok en tur på museum og lærte artige ting om Hindeloopen. De har tradisjonsrike drakter som ligner bunader, drev mye med rosemaling som de har lært i Norge (I hollendertiden seilte de til Norge for å kjøpe tømmer som ble brukt til skipsbygging) og byen har sitt eget språk, der tonefallet ligner norsk. Byen har fremdeles gamle sluser som kontrollerer vannstanden inne i byens små elver.  I Hindeloopen fikk vi den første – av etter hvert mange – pannekaken. Pizzapannekake sto på menyen i en liten restaurant og var skikkelig godt. Vi var også innom en pub som det viste seg hadde sin andre dag åpent, med hyggelige og pratsomme Hinderloopere. 

Kafe med verdens beste tomatsuppe. Og en diger is vi ikke klarte å spise opp tross godt samarbeid.

Rosemaling

Mer rosemaling

Vi trodde tripp trapp stol var norsk, men denne har de brukt siden minst 1500 tallet til å klatre opp i sengen. Sengene måtte være høye for det kunne bli flom i løpet av natten.

Kapteinens hus.

Flotte elvegater med pannekakerestauranter.

Flere elvegater

Gammel manuell sluse som fremdeles er i bruk.

Pizzapannekake!

En bro Marius likte.

Etter tre flotte dager i Hindeloopen gikk turen videre til Medemblik på andre siden (vest) av Ijsselmeer. Det var vindstille på vei over og hele 21 grader i det 3 meter dype / grunne vannet, så da kom endelig sommerens første bad.  På en av byens mange kafeer fikk vi overraskende en Baileys shot med masse krem til kaffen klokken 12 på formiddagen. Verdens beste krem, så heretter bestilte vi alltid krem på desserter eller is. Rett ved havnen var det en dyrepark med mange forskjellige dyr; griser, ender, påfugl, lama, geiter, sau. Stas for voksne og sikkert enda artigere for barn. Neste by som sto for tur var Enkhuizen. Denne byen var litt større en de to første, og også veldig flott. Det kryr av hus fra 1600 tallet i disse byene, så man ender fort med å gå tur og titte hele dagen. 

Skikkelig kremshot.

Plutselig møtte vi en påfugl.

Flott hus i Enkhuizen. Malte sprosser er visst vanlig her.

Enkhuizen - Park med endel hus i, romantisk område.

Andemamma som svømmer med baby på ruggen.

Syd for Ijsselmeer ligger Markermeer, så etter en ny sluse var vi inne i neste innsjø. Her ventet Hoorn som var et fantastisk sted. «Stor» by sammenlignet med Hindeloopen, men like flott. Dette var også en viktig by i hollendertiden og har tidenes flotteste museumsbygg. Vi gikk heldigvis inn på museet, for der var det ting og tang samt store malerier fra 1600 tallet, som viste hvordan de levde i Nederland, hvordan skutene så ut, hva de hadde med seg fra Asia osv. Veldig imponerende. I Hoorn lå vi inne i byens kanaler istedenfor i havn, som ga en ekstra god stemning.

Sluse mellom de to innsjøene.

Innseiling til byhavna i Hoorn. Flott sted!

Hoorn.

Westfriese museum i Hoorn. Utrolig flott bygning.

Inngangen til museet.

Flott kafe, der det tidligere var osteveieri.

Enda et fint hus. Skiltet med skip over døren symboliserer hva familien jobbet med.

Alle byene i Ijseelmeer og Markermeer har disse flisene. De kalles "jumping tiles" fordi det er dyr som hopper på de fleste flisene. De la fliser i husene for å holde det kjølig og jo høyere de malte flisene rakk opp på veggen, jo bedre økonomi hadde de.

Inne i byhavna i Hoorn.

Det siste stedet vi fikk anbefalt var halvøya Marken. Alle de andre stedene vi fikk på listen vår overgikk forventningene, men Marken var en nedtur. Fin øy, men mye mer turister. Kanskje ikke så rart siden man kunne kjøre til Amsterdam på en halv time. Store grupper av Italienske turister brøytet seg frem over alt og det var mange flere turistbutikker. Vi bestemte oss for å dra tidlig til Amsterdam neste dag, som vi fikk lov til å angre skikkelig på. Vi sto opp til et fantastisk sommervær, vindstille (som er helt greit når man skal gå for motor i kanaler likevel) og strålende sol. Men bare noen minutter ut fra havnen var båten vår overfylt av småkryp/småfluer. De som kjenner Kristin vil nok tenke at det er en overdrivelse, men det tok Marius 10 minutter før han foreslo vakter for å kunne sitte nede i båten borte fra fluene. Vi fortsatte å bytte på å styre båt, og etter hvert forsøkte vi å få bort fluene ved å kaste bøtter med vann utover båten. Det nyttet ikke å vifte dem bort, de flyttet seg ikke, så da fikk man isteden døde fluer på hele hånden og båten. Etter en timestid gikk vi inn til en midlertidig havn for å spyle dem bort. Innen dette var omtrent hele båten dekket – hele bomtrekket, akterspeilet, flagget også videre. Spylingen fungerte fint, og det kom flere båter inn for å få bort fluene. Da vi dro videre kom de fort tilbake igjen, men heldigvis bare halvparten så mange. Vel i havn i Amsterdam forsvant de, men cockpiten så ut som en slagmark, med døde fluer overalt der man hadde tråkket eller sittet, krystet inn i sprayhooden og på fendere og skutesiden. Det ble noen timer med båtvask for å få bort dette.

Ønskemynt i tresko-treet.

Treskoverksted.

Fluemareritt. Vanskelig å se men hele flagget er tjukt med fluer.

I Amsterdam ble vi anbefalt Sixhaven som er en havn rett på nordsiden av sentralstasjonen. Det går ferge over kanalen hvert 10. minutt hele døgnet, og den var attpåtil gratis. Inn til havnen var det kodelås og høye gjerder, så det var en fin havn midt i storbyen. Amsterdam er også en flott by, med masse fine bygninger, men det er veldig internasjonal atmosfære der, så det var fint å ha sett litt ekte Holland først. I bydelen Jordaan ser man det «ekte» Amsterdam, litt borte fra alle turistene. Her bor det mange kunstnere og studenter og minner litt om Grünerløkka. Vi fant byens eldste pub, Cafe Chris fra 1624! På Christoff spiste vi en fantastisk middag med verdens beste hummer (!) og The Pancake Bakery i Prinsengracht 191 kan anbefales. De hadde utallige forskjellige pannekaker, noe for enhver smak.

Mye liv på elvene i Amsterdam. Vennegjenger samles på båt med mat, drikke og musikk og cruiser rundt.

Fine klassiske Amsterdam-hus.

Hundeliv i Nederland - får sin egen sykkeltralle, så hunden ikke blir for varm av å løpe på siden!

Cafe Chris på Bloemstraat fra 1624!

Sykkelparkeringshus, trengs i dette landet.

Sixhaven var stappfull! Her er det så mye folk, sykler og båter at man blir vant til å parkere oppå hverandre.

Herlig hundeliv på sykkel.

Artis dyrehage. Pingvingjengen.

Sjøløveshow.