Så kom vi til syden!

Ved ankomst til København var havnen vi hadde siktet oss inn på full. Det viste seg å være fint, for da endte vi opp med å ligge til kai midt i byen, med Amalien slott som nærmeste nabo. I København ruslet vi rundt i byen og leide sykler så vi kom oss ut til en båtbutikk. Fremdeles mange ting som skal fikses og da trengs litt utstyr. 

Utsikt til slottet fra båten.

               

Obligatorisk turistbilde.

På hotellet ved siden av kaia fikk vi internett og etter å ha innsett at de elektroniske kartene vi har fått låne ikke fungerer på vårt system, lastet vi ned kart på iPad. De var en veldig positiv overraskelse! På kartplotter kan vi hele tiden se hvor vi er via GPS, men det funket på iPaden også, uten hverken sim-kort eller nettilgang.

Fra København skulle vi ha noen dagsseilaser mot Tyskland og Kielkanalen. Det meste av tiden under seiling (bortsett fra å navigere) går med til lesing, quiz og matlaging.

Marius stiller spørsmål fra Quizboken, vi samarbeider om svarene for da blir poengsummen så mye bedre.

Kristin baker rundstykker.

Første stopp var Møns Klint som er Danmarks største klippevegg. Det var et flott syn. Mindre velkomment var derimot flere områder med en meters høye stokker i vannet, som ikke var avmerket på noen måte. De brukes mest sannsynlig i forbindelse med fiske, men var ikke spesielt artige å seile nære. Fint at det ikke var tåke, så man kunne se dem.

Møns klint

Stokkene i vannet var vanskelig å få øye på.

Kommer vi under denne broen, tro?

Jada :)

Vi stoppet også i Vordingborg, et veldig sjarmerende sted med flotte ruiner fra en middelalderborg – Gåsetårnet står for øvrig enda. På vei inn til havnen kom et skikkelig uvær, med lyn og torden og så mye regn at vannet «kokte». Men det gikk fort over og etterpå var himmelen kjempeflott. Innseilingen hadde veldig grunt vann og vi var helt nede på 1,8m i følge dybdemåleren – og vi stikker 1,87 m ned! 

heftig regn i Danmark!

Men etterpå ble det nydelig!

Kun 1,8m dypt.

Siste legget før Kiel var skikkelig segt, med mye vind og bølger i mot. Hadde dermed en snittfart på 2 knop! Dermed måtte vi sove over i Tårs som viste seg å være et ingenmannsland! Her var det en havn med kanskje 20 plasser der alle båtene så helt forlatt ut, og havnekontoret var nedlagt. Ut av det blå kom likevel en havnevakt som krevde oss for 125 DKK uten at det var noen fasiliteter unntatt det å fortøye båten. Nå ligger vi i en superflott havn i Kiel med alt man trenger og betaler 127 NOK per døgn!

Etter å ha ligget værfaste i Tårs i påvente av at en kuling skule rose seg, startet vi turen mot Tyskland ut på ettermiddagen. Da var både middag og kveldsmat laget, godt forberedte på en huskete tur. Men det ble det på ingen måte, vi hadde både vind og bølger med oss og kostet avgårde i mellom 6 og 9 knop!

             

Marius heiser det Tyske gjesteflagget.

Vi ankom innseilingen til Kiel rundt midnatt, og det var jammen et travelt havneområde. Store containerskip som kom bak oss stadig vekk og store cruisebåter som skulle nordover. Men i Tyskland er sjømerkene store og synlige (takk for det!) og iPaden fungerete topp, så ankomst  Laboe (Kiel)ble helt problemfri. Laboe viser seg å være en liten syden-havn. Her er det marked med alt man ikke trenger, strandpromenade med massevis av solsenger og turister som kiter. Endelig har vi på oss shorts istedenfor ulltøy. Denne dagen hadde Pia 3årsdag og fikk entrecote og lang tur hjemme hos mormor og bestefar i Norge. Litt trist for Kristin å være borte på veslas bursdag.

Marius lot seg imponere av gammeldags verktøy.

Strandpromenaden.

Bursdagsbarn nr 1.

Dagen etter fylte Kristin også år, og det ble feiret med champagnen som hun fikk i avskjedsgave fra jobb – veldig god!

Bursdagsbarn nr 2.