Veien hjem – Frankrike til Norge

Dag 1, onsdag 19. juni
Etter nøyaktig ett døgn i Camaret, dro vi avgårde klokken fem på ettermiddagen. Vi setter kursen mot Nederland og har 520 nautiske mil foran oss. Det var en veldig kjekk ubetjent dieselstasjon i havnen, så vi fylte opp tanken før vi dro. Det er meldt endel vind, så vi starter med to rev. Vi skal starte med 5-6 timer kryss opp nordvestkysten av Frankrike, i smale områder mellom øyer og skjær. Da er det veldig kjekt at hardværsfokka går på selvslående skinne, når man er alene på nattevakt.
Seilingen har endret seg betraktelig, fra kun å handle om håndtering av vår båt, kursen og været, til å handle om navigering i forhold til land, øyer og sjømerker. Vi må være mye mer aktive i både kursendringer, seiltrim og utkikk.

Dag 2, torsdag 20. juni
Den første natten er ikke akkurat noe romantisk seilas, med ustabil vind, pøsregn og store bølger som vi stamper over. Det skravles i ett kjør på fransk på VHF kanal 16, og det høres ikke ut som at de bør snakke på den kanalen, men når man ikke kan språket, så er det vanskelig å si. Uansett er det litt forstyrende, for kanal 16 har man lytteplikt til. Der meldes alle nødmeldinger samt beskjeder mellom båter i nærheten av hverandre.
Det er skikkelig kaldt om nettene nå. Vi har på dobbel stilongs og dobbel ullgenser, lue og dunjakke under seiljakka. På morgenen har vinden snudd 180 grader og kommer fra syd. I følge værmeldingen skal vinden dreie endel de neste timene før den stabiliserer seg fra SV og blir seilbar i styrke. Forbi "kanaløyene" Guernsey og Jersey har vi litt motstrøm, men får litt vind til å puffe oss avgårde.
Ut på dagen er strømmen med oss, og selv om det knapt er seilvind går vi i 7 knop. Når vi runder nordsiden av kanaløyene kommer vi inn i den engelske kanal og som vanlig er det tykk tåke her. Det er ca. 50 meter sikt, noe som er ganske lite når møtende trafikk kan komme fra alle kanter. I slike situasjoner er AIS ‘en topp å ha. Vi har kun mottaker, men skulle gjerne hatt sender også, slik at andre skip fikk oss opp på skjermen. Vi kunne hatt god bruk for radar i natt, men det er ikke mange tilfellene der den ville vært brukt i år, så det har ikke vært noe savn.
 
Dag 3, fredag 21. juni
Da vi passerte forbi Cherbourg seilte vi i over 7 knop, men SOG (speed over ground) var kun 3 knop. Relativt mye motstrøm her! Håper vi får like mye medstrøm om noen timer. Strøm og vind slo til og vi suser avgårde i 9 knop på morgenkvisten. Vi spiser mil i et par timer og er veldig fornøyde med fremdriften. Her i det smale området av den engelske kanal er fiskesonen nærmere land og det er fint å slippe å ha en haug fiskebåter rundt oss.
På formiddagen står det 000 grader vest på vår GPS-posisjon og vi vil for første gang på 11 måneder komme tilbake til en østlig posisjon! Vanntemperaturen er nede i 12 grader og det er verken temperatur eller vær som minner om sommer.
Vi har hatt god seilvind hele dagen, og selv i perioder med motstrøm har vi ikke ligget under 5 knop. I lengre perioder har vi ligget i 9 knop og kommer oss langt i løpet av dagen.
Det blir mer og mer klønete å jibbe seg nordover, da skipsledene blir smalere og det kommer "veikryss" ved store havner, i tillegg til vindmølleområder, avmerkede områder der det ikke er lov å ferdes og grunner. Det blir litt av en jobb å ha nattevakt i dag.

Dag 4, lørdag 22. juni
Vi seiler på utsiden av hoved-ledene, slik at skipene kan passere på trygg avstand. Ved daggry krysser en led ut fra / inn til en havn i Belgia. Den leden har en vinkel på grunn av et sjømerke, så det er vanskelig å beregne om man er på kollisjonskurs med skipene på vei ut, både ved øyesyn og for AIS ‘en. Rett før et skip kom foran oss - på en avstand som var akkurat ok, fikk vi en broach og ufrivillig jibb. Båten mistet styrefart og vi fikk ikke baugen ned. Måtte sette på motor og tvinge båten tilbake på riktig kurs. Heldigvis gikk skipet foran oss, isteden for bak. Da ville det vært veldig dumt å miste farten.
Rett før grensen til Nederland var Marius på vakt og vi fikk nok en ufrivillig jibb. Da bøyde bommen seg skikkelig, mer enn da vi seilte over Atlanteren. Vi burde ha revet seilet i løpet av natten, men fikk altså ikke gjort det før uhellet var ute. 10.000 kr til ut av vinduet og et ekstra punkt på gjørelisten. Ikke nødvendig å gråte over spilt bom, men ganske irriterende likevel!
Etter at storseil var tatt ned og vi igjen seilte på kurs, pøste regnet ned. Dette kunne vært en klisje-scene på film. Vi har 145 mil igjen til Vlieland.
Resten av dagen var det regn, tåke og mye vind, opp til 35 knop. Veldig dårlig sikt og flere ganger måtte vi sette på motor og rulle inn forseil og legge om kursen 180 grader for å unngå å kollidere med et av de mange (!) skipene som kommer inn og ut av havnene langs kysten. Vi ringte også opp flere skip for å spørre dem om de gikk foran eller bak oss, for de har bedre instrumenter til å se det enn det bittelille AIS-displayet på den håndholdte VHF ‘en vår. Noen av skipene gadd ikke engang å svare, mens andre var blide og hyggelige og sa at de gjerne kunne gå bak oss så vi kunne seile videre. Vi trodde at denne seilasen skulle bli veldig enkel siden den "kun" er 500 mil, men det har den ikke vært. Vi er slitne og gleder oss til å komme frem i morgen. For første gang (!) på denne turen har vi tydd til Drytech (tørrmat) til middag. Den franske andefileten som ligger i kjøleboksen kan vi ta i morgen, vel fortøyd i havn!

Dag 5, søndag 23. juni
På natten er fremdeles vinden sterk og det er mye bølger i vår retning. Plutselig kom en diger bølge og brøt rett over cockpit og vannet strømmet inn. Kristin hoppet bort til lukeåpningen for å stoppe vannet fra å komme ned og tenkte at det var mest for sikkerhetsskyld. Selv om bølger bryter over oss, er det sjelden vannet kommer helt til luken. Men ikke denne gang! Vannet fosset ned og hele gulvet nede var oversvømt, i tillegg til at bølgen hadde kastet ting ut fra hyllene sine. Loggbok, seilhansker, brilleetui, tannkrem og toalettmappe lå og fløt rundt på gulvet.
Vi kom frem til Vlieland på morgenen og selv om vinden var ganske sterk, fikk vi lagt til på en fin måte. I havnebassenget på Vlieland er det et relativt stort område der man kan legge til longside, før de vanlige båtplassene begynner. Dermed kunne vi legge oss opp mot vinden og skli kontrollert inn mot brygga, istedenfor å utføre en hasardiøs tillegging mellom båter og brygger. Vi fikk oss litt frokost før vi la oss til å sove helt til fire på ettermiddagen. Så klesvask og en lang dusj, før vi spiste en herlig middag på havnerestauranten før vi krøp til sengs igjen tidlig, slitne som slips.

Dag 6, mandag 24. juni
Vi brukte dagen på å få båten i stand til ny seilas. Bommen måtte fjernes, den så ikke ut i tåkeheimen. Nede måtte gulv og vegger vaskes for å få bort sjøvannet fra bølgen som kom på besøk. Vi dro fra Vlieland klokken fem på ettermiddagen. Vår opprinnelige plan var å seile på vestsiden av Danmark, med den ruten er det 3,5 dager hjem herfra. Men det er mye vær i Nordsjøen og dermed må vi ta Kielkanalen og østsiden av Danmark isteden. Det tar da fem dager å komme hjem. Ingen stor endring, men nå er vi ganske slitne og klare for å fortøye båten i litt mer enn ett døgn, så endringen var ikke velkommen. Det blåser friskt i dag også, og vi er spente på ankomsttiden til Cuxhaven. Sist vi var der hadde vi 4,5 knop medstrøm og vi vil nødig ha den strømmen mot oss på veien.
De første timene ut fra Vlieland tok en evighet med vind, bølger og strøm i mot. Vi lå i mellom 2,5 og 1,5 knop i tre timer. Men etter det skulle vi endre kurs over 90 grader og vi fikk en kremseilas uten like. Fin fart, ikke for mye vind, men nok til at vi kruset avgårde i god fart med ro i båten. Herlig følelse å få så god start, når man har dratt ut på sjøen igjen uten egentlig å ha hvilt ferdig. 

En skikkelig bulk i bommen.

Ved nærmere ettersyn ser vi at metallet har sprekket opp.

Fin vinkel.

Skikkelige skuter på vei forbi Nederland.

Uten bom og storseil får vi igjen brukt tryseilet.

Dag 7, tirsdag 25. juni
Vi leste at fullmånen på St. Hansaften skulle være mye nærmere jorden enn vanlig, og derfor uvanlig stor. Klokka 03 på natten i dag, to dager etter St. Hans er det for det meste overskyet, slik det har vært i flere uker, men i blant titter månen frem og lyser opp himmelen og havet som en gigantisk lyskaster. På andre siden av himmelen ser det ut som om solen nettopp har gått ned. Dette er den lyseste natten vi har opplevd.
Vi forsøker å spise oss ut av båten og bestemmer oss for pannekaker til middag. Etter å ha laget mat på kjøkken i bevegelse i ett år nå, har Kristin fått teken på teknikken for å balansere mat og redskaper. Men i dag veltet selvfølgelig bollen med egg innover mot kjøleboksen og under den lave listen langs med veggen bak kjøler og ovn. Klissete egg over alt! Et kjøkken i ro skal bli godt å få tilbake. Rett etterpå dukket en sel opp ved siden av båten og pisket opp stemningen ombord igjen.
Selv om vi har medvind på 23 knop og bølger som pusher oss fremover, er strømmen ved inngangen til Elbe så sterk at vi går mellom 1 og 3 knop. Vi må til slutt sette på motor for å hjelpe fremdriften, noe som føles litt merkelig i så god vind. 

Skipene på vei inn til Elbe og Kielkanalen forsvinner litt i bølgene.

Marius leser opp fra den digre Quizboken.

Det gjelder å være godt påkledd!

Flere skuter kommer forbi oss.

Dag 8, onsdag 26. juni.
Først klokken halv fire på natten var vi vel fortøyd i Brünsbüttel, rett på innsiden av Kielkanalen. Dette ble en lang dag. Vi la oss til å sove i 7 timer før vi startet motortøffingen opp kanalen.
Siden vi verken fikk tid, eller værvindu, til å dra via Irland og Skottland på vei hjem, har vi krysset vårt eget kjølvann tidligere og i lengre strekning enn det som var planlagt. Det som er fint med dette, er at vi har fått bedre tid til å reflektere over at "ringen er sluttet" og tenke igjennom hvordan dette året har vært.
Vi bruker ca. 10 timer på Kielkanalen og det er færre båter enn sist. Når skipene passerer oss i samme retning mister vi ca. halve farten vår av turbulensen de lager, og skipene er virkelig digre. Artig nå å se hvilke flagg de har, mange er registrert for eksempel på Antigua, og der har vi jo vært. Vi legger opp ruten direkte hjem til Norge og beregner at det tar ca. tre døgn.
Da vi kom ut av kanalen ved midnatt var vi så slitne at det ble litt for stor fristelse å dra innom Laboe og sove gjennom natten. 

Endelig hadde vi energi til å lage den deilige anden fra Frankrike!

Dag 9, torsdag 27. juni
En god natts søvn var godt å få. Båten fikk diesel og vann og vi fylte opp kjøleboksen. Klare for siste etappe hjem til Norge! Da vi seilte ut fra Laboe var det hundrevis av joller, seilbåter og gamle seilskuter ute på sjøen. Det er Kieler Woche, og fin stemning på tross av kaldt og grått vær.

Dag 10, fredag 28. juni
Det regner det meste av denne natten også. Nå har vi ikke hatt annet enn glimt av skyfri himmel på veldig lenge og vi håper at sjarmøretappen hjem til Norge skal vise seg fra en litt mer sjarmerende side, for å runde av turen på oppsving.  På grunn av det grå været er det kun skip å se, ingen lystbåter, så det er lite som minner om sommerferie i Danmark.
Ut på dagen kom solen frem og vi fikk igjen litt påskestemning. Fint vær, men surt og kaldt slik at kun en liten del av ansiktet er fremme og resten av kroppen er dekket godt til med flere lag ull og vindtette klær. Vi har ikke et snev av brunfarge igjen.
Det er jevn vind fra syd på ca. 18 knop og rolige bølger som skyver oss fremover. Siden båten seiler seg selv og sklir umerkelig avgårde i 7 knop, fikk vi mulighet til nok en opprydning i matbeholdning og kastet mye av det vi ikke vil ha med oss hjem. En nudelpakke overlevde raidet og Kristin kokte den fornøyd opp på kveldsvakt, men måtte spytte ut første biten da hun oppdaget at det var mange fete og fornøyde melbiller blant nudelremsene. Kristin som ikke er spesielt glad i krypdyr, måtte riste av seg den ekle følelse og fikk kjapt spist en appelsin for å få bort nudel-billesmaken. Det ble raskt bestemt at ikke noe mel, pasta eller lignende skal bli med hjem, og takknemligheten var stor for at nudlene ble laget mens det enda var lyst ute slik at billene synes. Men men, det man ikke vet, har man vel heller ikke vondt av?

Dag 11, lørdag 29. juni
Da vi kom forbi Skagen ble vinden litt flauere slik at motor måtte på gjennom natten. I tilleggkom regnværet, som har fulgt oss gjennom hele Europa.  De siste dagene har vi hatt mobildekning nesten hele tiden, og det er stas å kunne se de noen tekstmeldinger til venner hjemme.
På formiddagen krysset vi grensen over til Norge og da vi var ferdig med sovevaktene tok vi straks frem alle flaggene og heiste remsen med 23 gjesteflagg til topps. For å avslutte turen slik vi startet den, kom Marius sin kamerat Erik til brygga i Son, og vi tilbragte deretter kvelden med hyggelig middag hos Gunn og Lars. Det var en fantastisk følelse å tøffe innover Oslofjorden! 

Alle gjesteflaggene heises!

Dag 12, søndag 30. juni
På søndag formiddag fikk vi besøk av Gunn, Lars og barna i båten. Gutta syntes det var stas å få svinge på roret og stå og se ned i vannet. Da vi startet turen videre inn i Oslofjorden fikk vi SMS av Kristins bror som var på vei til Oscarsborg med familien. Vi tok et stopp der og fikk hilst på dem også. Skritt for skritt nærmet vi oss hjem, og på brygga i Oslo møtte vi to sett med spente foreldre som var veldig glade for at vi er hjemme på norsk jord!

Lars med Rafael og August.

William og Karl Sigurd.

Sturla, Ann Kristin og Karl Sigurd.

Gutta var båtvante som få og kravlet rundt på båten i ett sett.

Marius hadde en cubansk sigar på lur og fyrte opp på vei inn Oslofjorden.

14. juli 2013 - har vært hjemme i to uker.

Det har vært veldig hyggelig å se venner og familie, og vår hund Pia! Vi nyter fremdeles å ha varmt vann i springen og dusjen, kunne kjøre bil og ha stort kjøleskap og fryser. Etter to uker hjemme er det seilingen fra Florida til Norge som ligger fremst i minnene og vi gleder oss til å få mer perspektiv på turen og mimre om de fine stundene ut over høsten! 

En liten oppsummering av turen kan vi riktignok skrive:

Vi har besøkt 23 land og 87 forskjellige havner i løpet av ett år. Vi har seilt drøye 13.000 nautiske mil, hvorav den lengste distansen var på 2850 mil og den korteste på 1 mil. Vi har hatt det både gøy, kjedelig, spennende, ubehagelig og avslappende. Noe av det artigste på turen var å se dyr i sitt naturlige element. Av artige dyr vi kommer på, vil vi nevne hval, sel, delfin, skilpadde, pelikan, flyvefisk, fregattfugl, kolibri, iguan, skate/rokke, hoppende fisker, kalkun, svømmende krabber og landkrabber. 

S/Y Quickie - over og ut. 

Europe here we come! Seilas fra Asorene til Frankrike

Dag 1, lørdag 8. juni kl 14.
Uthvilte, mettet på sosial kontakt og fulle av myggstikk, dro vi fra Horta på lørdag. Avskjedsmiddagen dagen før ble litt senere og fuktigere enn den kanskje burde, men trivelig var det. I samlet flokk seilte vi dermed ut av havnen den obligatoriske ene timen etter planen og fikk gå for motor mellom øyene i Asorenes Archipelago. 
Planen er å gå 5 døgn mot Baiona / La Coruña for å gå i utkanten av et lavtrykk, og deretter se an om vi kan gå lenger nord mot slutten av turen. Vi skal holde en kurs mellom 75 og 80 grader. Retning Baiona er 77 grader, så vi sikter dit. Vi håper å kunne gå rett til England, men Baiona er et vakkert sted, så vi tar det som det kommer. Det er 935 mil til Baiona og 1250 til Plymuth i England, så vi er spente på hvor lang denne turen blir.
All-Linn seiler litt foran oss og Modus Vivendi, samt en dansk båt holder følge bak oss. De seiler begge solo dette strekket og har bestemt seg for å holde sammen slik at de kan ha vakt for hverandre om natten. Litt bak der igjen ligger Promise som hadde avreise noen timer senere. De rusler nok forbi oss i løpet av morgenkvisten om vi fremdeles går for motor.
 
Dag 2, søndag 9. juni
Ut på formiddagen tok vinden seg opp jevnt og trutt og stabiliserte seg rundt 22 knop. Vi fyker avgårde og surfer i 12 knop. Promisen og de gamle gutta er et godt stykke bak oss. Vi må nå håndstyre hele tiden og går over til 2-timers vakter. Har sett skilpadde og hatt besøk av delfiner flere ganger.
Utseilt distanse 128 mil.
 
Dag 3, mandag 10. juni
Natten var relativt heftig. Store bølger, vind på rundt 25 knop og mye regn gjorde sikten vanskelig og det ble tilslutt umulig å håndstyre fordi man rett og slett mistet balansen i nattemørket med så mye gynging frem og tilbake. Vi har seilt med spridde seil og har kunnet gå på riktig kurs til nå, men kan ikke sette på autopilot i dette føret. Vi tok derfor spribommen av og slapp ut fokka på babord side sammen med storseilet, slik at vi kunne sløre litt sydover. Nattens kurs har ført oss i retning Gibraltar istedenfor Baiona, men ga en noe roligere opplevelse. Likevel hadde vi en gjennomsnittsfart på 8 knop og det kom stadig enorme bølger og skylte inn over oss. Vi var slitne og våte da vi fikk krype ned i sjøkøya annenhver gang.
Vi kjøpte papptallerkener for bruk på dager som denne og er veldig glade for det. Når man er sliten som en strømpe er oppvasken det siste en vil tenke på, og vi opplevde på Atlanterhavskryssingen vestover at man noen ganger droppet å spise fordi alt var skittent og man ikke orket å vaske opp først.  
Vi har ikke lenger radiokontakt med de andre båtene, så feltet har spredd seg mer i løpet av natten. Satellitt-telefonen fusker, så vi får heller ikke sendt mail med posisjon til de andre. Kanskje kommer vi i nærheten av hverandre om noen dager igjen?
På dagen kunne vi seile med spridde seil og ha autopilot, for bølgene har blitt litt mindre. Mot kvelden øker  det på litt igjen, så vi slører igjen for babord halser og får igjen en kurs mot Gibraltar/ Lisboa. I følge værmeldingen skal vinden dreie noe, slik at vi får en nordligere kurs i løpet av natten.
Utseilt distanse er hele 156 mil!
 
Dag 4, tirsdag 11. juni
Natten gikk fint, vinden holdt seg rundt 20 knop. Da får vi god fart i båten, samtidig som det ikke blir for mye for autopiloten. Vi er tydelig trette enda etter døgn to og sover som noen steiner på vakt. Har sittet inne sammen og sett på film etter at dagens soving var over. Fikk SMS fra Promise, de ligger litt nord for oss. Frivind sendte også SMS om at stopp i La Coruña er mest sannsynlig på grunn av et lavtrykk i Biscayabukten. Har 500 mil igjen til La Coruña på kvelden.

Dag 5, onsdag 12. juni
Satt på motor klokken 10. Vinden er nede i 11 knop på lens og seilene slår inn. Har lagt om til en nordligere kurs, ca. 65 grader. Vi går nå rett mot La Coruña og ETA er om tre dager. Vinden løyer ytterligere og vi veksler mellom motor og seil hele dagen. Går for seil fra ettermiddagen og gjennom natten. Får ikke regnet ut utseilt mil per døgn lenger, for vi har lagt om destinasjon for turen så mange ganger at total lengde er endret for mange ganger, i tillegg teller trip-telleren fra 22 UTC mens vi dro klokka 14.
 
Dag 6, torsdag 13. juni
Satt på motor tidlig i morges. Får vite om vi skal til La Coruña eller om vi kan krysse Biscaya i denne omgangen i morgen. Det er veldig fint vær, så i dag har vi fått litt sol på kroppen. Det har vært såpass dårlig vær og relativt kaldt i det siste at brunfargen har falmet mer eller mindre helt bort, men i dag kom brilleskillet tilbake og Kristin ser igjen ut som en vaskebjørn i ansiktet, noe hun har gjort i nesten ett år. Mange Portugisiske krigsskip i vannet. Vanntemperaturen veksler mellom 16 og 19 grader.
Så ett skip, første på tre døgn.
 
Dag 7, fredag 14. juni
Fremdeles motor gjennom natten. Fint og stjerneklart. Kvart-måne som var oppe frem til midnatt. Fin seilvind på morgenkvisten. Seiler med spridde seil og god fart. Får SMS fra Frivind med værmelding og hadde forventet å få beskjed om vi kan fortsette videre til Frankrike eller ei i dag. Det viser seg at et sterkt lavtrykk gjør avgjørelsen litt komplisert og vi må seile helt inn til La Coruña i morgen for å få mobildekning og deretter ringe for å få diskutert videre seilas. Det blir rart å dra helt inn mot land uten å stoppe etter åtte dager, men samtidig ønsker vi å komme så langt nord som mulig siden vi bare har akkurat nok tid å seile hjem på.
Vinden løyet noe på ettermiddagen slik at vi fikk dårligere fremdrift på lens, men vinden dreide heldigvis rett etter til slør slik at vi fikk mer effektiv vind og god fart igjen. På denne krysningen har vi brukt motor veldig lite. Vi ser plutselig 3 skip samtidig på AIS ’en. Det var et uvant syn, siden det går flere døgn uten å se noen. Vi sjekker kartet og ser at vi er kun 60 mil fra land i rett linje (har ikke tenkt over det, siden vi skal lengre nord før vi går inn til kysten) og kun 20 mil fra en hoved-led rundt nordvestlig hjørne av Spania. Skipsled har vi ikke sett på flere måneder, siden vi dro fra Cuba i begynnelsen av april.
 
Dag 8, lørdag 15. juni
Ved 02-tiden er vi midt i leden, i mellomsonen mellom sydgående og nordgående felt og ser 10 båter samtidig på AIS ’en. Alle skal vi vike for og alle går i litt forskjellig vinkel med forskjellig fart.
Det har blitt merkbart kaldere ute og vi må sove med dyne og to pledd. Vanntemperaturen har sunket til 15 grader! Middelhavskysten av Spania er jammen noe annet enn nordkysten.
Ved vaktskiftet klokka 08 hadde vi fått mobildekning og ringte Mads for å få værmelding. Det er et lavtrykk som trekker sydover med en front som passerer i morgen formiddag om vi seiler videre. Den vil gi vind opp til 35 knop, litt sterkere i kastene og regnbyger. Dersom man vil vente i La Coruña er det ikke vær for å dra videre før ut i slutten av neste uke. Vi bestemmer oss dermed for å seile videre og legger opp ruten til Camaret Sur Mer. Turen blir nå ca. 1315 mil. En flokk delfiner følger oss i flere timer. Det må da være et tegn på at det var riktig avgjørelse å reise videre?
Hele dagen er det vindstille og havblikk så vi går for motor. Stille før stormen som de sier. Vi tar i to rev i storseilet før vi begynner nattevaktene, slik at vi er klare for vinden som antakelig tar seg opp raskt.
 
Dag 9, søndag 16. juni
De to første nattevakter går uten at vinden har kommet. Det er fint å rekke å sove litt før været tar seg opp. Håper vi rekker en runde til for begge, da har vi mer energi å stille med. Må også huske å spise godt i natt. Ofte er vi veldig sultne når soving er over, siden vi bruker så lang tid på å få sovet en vanlig natt. Da er det lettere å bli uvel når været tar seg opp.
Klokka 03 har vinden blitt 10 knop. Siden den kommer bakfra så blir effektiv vind ganske lav og vi merker ikke så mye til den enda. Det er tydelig at sommeren har kommet og at vi er lenger nord, for nå lysner himmelen merkbart opp på denne tiden. For en måned siden lysnet det ikke før klokka fem og solen kom rundt 7. Nå går solen raskt opp av horisonten når Marius skal vekkes klokka fem.
Klokka 08, etter to vaktrunder til, begynte været å ta seg opp. Vinden steg raskt til 20 knop, bølgene økte og vi begynner å surfe. Seiler med spridde seil rett mot mål så lenge som mulig. Om en stund må vi nok gå litt øst, innover i bukten, for å holde oss i utkanten av fronten.
Vi fikk oppdatert værmelding på SMS og nå er varselet redusert fra 35-40 knops vind til 26 knop. Til vår store glede håndterer autopiloten været og vi suser avgårde med en gjennomsnittsfart på 7 knop. Det gynger og ruller endel, men det går fint. Vinden kom opp til 27 knop, så dagen ble veldig fin med kanelboller og film, godt innpakket i ulltøy.
 
Dag 10, mandag 17. juni
Fra morgenkvisten er vinden som meldt redusert til mellom 5 og 10 knop og vi må hjelpe til med motor. Vi vil få vind igjen i løpet av ettermiddagen. Ankomst står nå til i morgen tidlig og det skal bli godt med en dag i land, bevege seg litt, og spise god mat.
 
Dag 11, tirsdag 18. juni
En regntung morgen. De to siste dagene har det vært skikkelig høstvær. Har hatt på oss mye klær, men har likevel blitt litt såre i halsen. Godt å ha varmeapparat i båten. Det er rart å tenke på at vi for en måned siden synes det var for varmt å sove med laken og kun brukte shorts. Nå er det stilongs og seiltøy hele dagen.
Vi har gått for motor hele formiddagen, men på ettermiddagen kom seilvind igjen, og vi går i nesten to knop raskere enn for motor.
Vi tok en opprydning av mat og kastet det som har gått ut på dato eller som kun var "nødmat" for slitsomme dager over havet. Til daglig spiser vi helst ikke hermetikk, så da er det ikke nødvendig å seile med det vi ikke likte noe særlig helt hjem. Godt å få ryddet litt, for da fikk vi bort en kasse som sto på gulvet i salongen.
Når vi nærmer oss den franske kysten blir det mange båter rundt oss. I motsetning til på havet, der det stort sett er skip vi ser, så er det nå seilbåter og fiskebåter. Fiskebåtene er litt plagsomme, for de holder ikke en forutsigbar kurs, men vender om til stadighet, slik at man må passe godt på.
I dag har vanntemperaturen sunket ned til 13 grader! Det er nesten 20 grader mindre enn hva det var i Karibia. Ikke rart vi fryser inne i båten disse dagene.
 
Dag 12, onsdag 19. juni
Vi ankom Camaret Sur Mer klokken halv fem. Godt å kunne legge seg og sove litt ut. Etter 5 timer våknet Marius og begynte å si at han skulle ut og sjekke om alt var bra og måtte minnes på at vi var fremme.
Vi koste oss stort med ett døgn på land og nøt fransk mat og vin!
Nå har vi to uker på å seile hjem og det føles fint. V har ca. 9 døgn seiling og tar det i to "korte" etapper. Å seile kun 4 døgn i strekk har vi ikke gjort på flere måneder, så det føles fint. Det er rart å tenke på at vi brukte to måneder på å komme til Camaret Sur Mer på vei sydover, mens vi nå skal bruke to uker på å reise nordover det samme strekket. Men den gangen skulle vi oppleve hele Europakysten, og nå har vi jobb og dagligliv å komme hjem til. Det blir fint det og.

Nord-atlanteren del 1 – Bermuda til Asorene

Seilturen til Asorene fra Bermuda var på 1832 nautiske mil og tok 16 døgn. Til sammenligning brukte vi 18,5 døgn på å seile 2850 mil da vi krysset Atlanterhavet på vei vestover. Den gangen var seilasen en utholdenhetsprøve, mens denne gangen var det heller en test av vår tålmodighet!


Dag 1, onsdag 15. mai
Vi seilte fra Bermuda sammen med Promise og All-Linn klokken 13. I tillegg startet ARC Europe en halvtime etter det igjen, så det blir nok god stemning i Horta! Blir spennende å se hvor jevnt feltet holder sammen. Promise og finske Adele drar unna etter noen timer, vi ligger i midten og All-Linn og en dansk båt som heter Bliss ligger litt lengre bak. Vi har vind fra nord, 12 - 14 knop og slører i mellom 6 og 8 knop. Fin start!

På nattevakt er det nesten halvmåne og den gir fra seg mye lys. Det er kjempefint for da blir det mye enklere å skille hav fra himmel i horisonten. Vinden fra nord er kald, så vi måtte ta frem både dyne og stillongs. Det er utrolig hvor stor forskjell vindretningen utgjør på temperaturen!

Dag 2, torsdag 16. mai
Vinden løyet til 3 knop, så vi satt på motoren på formiddagen. Det er fint vær, men fremdeles kjølig.
Ikke fullt så kaldt mot kvelden, for vinden dreier mer sydlig og løyer til ca. 5 knop.  I tillegg hadde vi ca. 0,5 - 1 knop motstrøm. Det ble motor nesten hele dagen

Hadde kontakt med Promise på VHF tidlig på morgenen, men mistet kontakten utover dagen og har ikke fått tak i All-Linn. Feltet har allerede nå spredt seg så mye at vi har ikke sett noen annen båter på horisonten siden morgenkvisten.

Utseilt distanse første døgn: 123 mil, 1684 igjen.

Dag 3, fredag 17. mai
I dag er det 17.mai!! Rart å tenke på at det er full feiring hjemme med påkledning av bunader, frokost med venner og familie, champagne for noen, barnetog og leker på skolen for andre. Sekkeløp, potet på skje-løp, is og brus og pølser i lange baner og kanskje en grillfest på ettermiddagen? På dager som denne savner man hjem, men så er det jo nettopp dit vi er på vei til også.

Gått for motor hele dagen. Det er svak vind, mellom 8-10 knop fra 150 grader utpå ettermiddagen, men ikke nok til å seile på enda.

Utseilt distanse kun 104 mil, 1580 igjen. Motor går sakte.

17.mai-muffins med pynt fra Julie og Eline

Dag 4, lørdag 18. mai
Enda en dag med motor og lite vind. Vi har nå 10 knop og hadde det vært kryss, så kunne vi seilt, men vinden kommer bakfra og da blir den effektive vinden for liten til at vi får fart i båten.

Før Marius skulle legge seg for siste gang på dagen snakket vi om at det begynner å bli litt kjedelig, men at vi heller vil ha det kjedelig enn slitsomt på en så lang tur. En halvtime etterpå så skulle Kristin sette seg ut og lese et blad og så delfiner på siden av båten! Gikk frem i baugen og der var det en kjempeflokk på mellom 40 og 60 dyr, mange delfinbarn også. De svømte rundt og lekte i baugen og etterhvert begynte de å hoppe helt opp av vannet slik som flipperdelfiner gjør. Disse var gråflekkede og litt mindre enn Flipper og vi har ikke sett disse hoppe på den måten tidligere. Etter et drøyt kvarter så skøyt de avgårde i en enorm fart nordøst for oss og et par hundre meter bortenfor oss så begynte de å hoppe synkront på linje. De holdt på lenge og det så ut som et dressert sirkus-show. Det var helt uvirkelig!! Kort tid etterpå kom ca. halve flokken tilbake og fortsatte å svømme i baugen en lang stund. Slike naturopplevelser gjør hele turen verd det!

Utseilt distanse 128 mil, 1452 igjen.

 Dag 5, søndag 19. mai
Starten på natten er rolig. Det er meldt om byger med lyn og torden og vind på 30+ knop i kastene, men foreløpig så har bygene gått på siden av oss og vi har kun 10 knop vind fra akter. Vindretningen skifter endel, men storseilet har to rev og spent ut med preventer, så det står greit nok og vi er klare for sterkere vind.

Klokka fem om morgenen kom endelig vinddreiningen vi hadde ventet på. Nordavind og dermed fin slør. Første dagen klaget vi over den kalde nordavinden, men den lot oss i det minste seile. Motoren ble skrudd av etter tre døgn og stillheten var nydelig. Heldig var Marius som skulle få legge seg akkurat da, til lyden av vannet som brytes i baugen istedenfor motorens dur. Sammen med vinden kom regnet og når vi for første gang sitter med ulltøy og fullt seiltøy i morgengry og regnvær føles dette akkurat som å seile i Norge. Utover dagen dreide vinden til kryss og vi toget avgårde i mellom 5 og 7 knop. Fint å endelig å få litt fart i skuta!

Vi hadde besøk av delfiner to ganger i løpet av dagen. Siden det var mye mer bølger i dag så ble det ikke samme showet, men veldig hyggelig at de kommer innom!
Utseilt distanse 124 mil, 1328 igjen.

Dag 6, mandag 20. mai
Frem og tilbake med regnbyger og vindstyrke på natten. Ved soloppgang hadde vi frisk vind. Seiler jevnt i 7 knop og iPad-kartet sier estimert ankomst om 7 dager! Vi vet det vil ta lengre tid, for vind og fart kommer ikke til å holde seg så høyt, men det er en fristende tanke, for vi er slitenere i kroppen nå, siden vi hadde så kort stopp på Bermuda.

Midt på dagen har vi en tredjedel av distansen bak oss og seilingen er så behagelig at den kan sammenlignes med blå Swix-føre på ski. Har et kort besøk av delfiner. Vi stiller klokken en time frem.
Ut på kvelden løyet vinden akkurat så mye at vi ikke får seilt og vi satt på motor igjen før midnatt .

Utseilt distanse 140 mil, 1188 igjen.

Dag 7, tirsdag 21. mai
Til lørdag er det fullmåne og den begynner å bli ganske rund og fin. I kveld er himmelen kun delvis skyet, så ser det ut som om noen har latt utelysene stå på. Stjernene blir overdøvet av lyset, men det er herlig å kunne se horisonten så tydelig, og det er enklere å holde seg våken.

I dag fikk oss endelig en dusj! Vi må spare på vannet og været må være rolig nok til å kunne stå bak på hekken og dusje. Godt å føle seg ren!

Mens vi fylte på diesel så vi en hval et par hundre meter unna. Selve hvalen så vi bare litt av, men sjøsprøyten som sprutet opp så vi flere ganger. Gøy!

Havet er ca. 5000 meter dypt her, så dybdemåleren har bare streker istedenfor tall siden den ikke kan måle så dypt (-,-). Men i dag har måleren stått på mellom 5 og 12 meter nesten hele dagen, så det er tydelig at noen svømmer sammen med oss under båten. Vi blir fryktelig nysgjerrige og kunne ønske båten hadde glassbunn så det gikk an å se. Vi tror det er en stor fisk som søker ly under båten, for delfiner og hval kommer opp for luft med jevne mellomrom, og delfiner er i tillegg veldig sosiale.

Utseilt distanse 119 mil, 1069 igjen.



 

Havet og vannet var så rødt at det så nesten tillaget ut. Selvfølgelig ble det endel regn på dagen, som meldt i"morgen rød, aften blød".



Morgen rød

Dag 8, onsdag 22. mai
På morgenkvisten har vinden kommet så vidt tilbake igjen og vi slår av motoren. Seiler "goose wing", altså med spridde seil. Det er litt sjø med oss, så den hjelper oss frem. Nå har vi også kommet oss rett under tusen mil i distanse som gjenstår og det føles fint. I løpet av dagen er vi halvveis, det vil si det samme som distansen fra Florida til Bermuda!

Rett før soloppgang ble himmelen og havet farget helt rødt. Det var utrolig flott, og et av de øyeblikkene man kunne ønske at man kunne spare og ta frem og vise til dere hjemme. Det var en reiseartikkel i Aftenposten for noen uker tilbake om hvilke reisemål som hadde de flotteste soloppgangene. Der var det kun kommersielle steder oppført, og soloppgang på åpent hav burde definitivt fått en plass på listen!

I dag har vi ikke lenger ferskt kjøtt, bortsett fra bacon, så nå starter boksemat-uken. Før avreise fra USA kjøpte vi mye boksemat i tilfelle det skulle være like krevende vær som vestover, men vi har vært veldig heldige til nå, selv om Marius påstår at han gladelig kan leve på Drytech (frysetørket mat).

På dagen har vi hatt i underkant av 20 knop på lens og suste avgårde. På natten har det vært veldig rotete, med vinddreining og endring av seilføring gjentatte ganger. Frustrerende både for den som er på vakt og den som forsøker å sove.

Utseilt distanse 135 mil, 934 igjen.

Dag 9, torsdag 23. mai
Fin seiling på morgenkvisten. Kristin våknet kl 04.30 av en bølge som skylte over dekk, for luken sto på lufting. KLASK rett i ansiktet. Rakk heldigvis å lukke vinduet før en mye større bølge kom, den ville satt en stopper for soving i sengen på et par dager. Marius fikk den eneste bølgen som har skylt over cockpit i dag rett på seg og ble klissvåt. Men lot ikke stemningen påvirkes mer enn at han vartet opp med kanelboller.

I dag har det vært seilvind hele dagen, så på ettermiddagen kunne vi se på film sammen inne, og gå ut og se etter skip hvert kvarter.

Utseilt distanse 140 mil, 794 igjen.

Dag 10, fredag 24. mai
I natt har det vært mye frem og tilbake med vinden. Vi tok i to rev i storseilet i går fordi det var meldt opp til 24 knop. Det kom ikke, isteden var vi til tider nede i 6 knop, generelt rundt 9. Vi motorseilte litt og tok ut revene. På morgenkvisten ble det kryss og vi styrte begge med slag frem og tilbake flere ganger på hver vår vakt. Siden vi har kutterstaget spent frem, så henger forseilet seg opp i staget når vi slår. Da tar det for lang tid før vi får vind i seilet og mister styrefart. Så begynner autopiloten å pipe fordi den ikke har nok fart til å styre kursen. Slår på motor for å få fart, vind kommer i seilet, båten begynner å krenge og da piper motoren fordi den ikke får kjølevæske når vi krenger. Festlig. Og den som sover må flytte seg fra side til side i forpiggen for og ikke ligge i lo og dermed i "nedoverbakke". Greit var det at begge fikk oppleve det like klønete. Det er ikke alltid bare greit å være alene 18 timer av døgnet, kun de andre 6 timene er vi begge våkne og tilgjengelige samtidig.

På dagen var det endelig nærmest skyfri himmel og deilig vær, selv om det blir kaldere når vi får vinden imot. Det er meldt kryss de neste to dagene så det er bare å venne seg til å ligge på skrå. Etter at diverse alarmer hadde gjort sitt for å forstyrre sovefreden gikk også MOB-alarmen (mann over bord) når Marius skulle sove for siste gang. Den gir falsk alarm ved ujevne mellomrom, ca. en gang i uken, og det gir like høy puls for den som sover hver gang.

Vi får bankekryss og møkkavind som kommer rett i mot oss i forhold til retningen vi skal i. Det gjør at vi må gå 30 grader av kurs enten den ene eller andre veien når vi krysser i mot, det er endel motstrøm og bølger i mot så vi stamper avgårde i sneglefart, samtidig som vi har hele 35 graders avdrift som fører oss enda lengre i feil retning! Har nesten ikke kommet noe nærmere målet i dag. Det er meldt at dette været skal holde seg frem til i morgen kveld. Det er ikke særlig artig, vi er i ferd med å bli sprø allerede. Etter 10 dager seiling, med 6 døgn igjen ca., er vi ikke klare for å ta så store omveier.

Vi fikk besøk av delfiner et par ganger i dag, det var i grunn det eneste hyggelige denne dagen.

Utseilt distanse 113 mil, 681 igjen.

Dag 11, lørdag 25. mai
Rett etter midnatt ser det ut til at vi kun har kommet ca. 30 nautiske videre i forhold til mål, siden klokka 13 i går. Vi har jo selvfølgelig seilt mye lenger enn det, men på kryss og tvers, slik at det ikke gir noen som helst effekt. Blir spennende å se hva dette døgnets distanse blir når klokka blir 13 i dag. Det blir i hvert fall ingen rekord, men nå har bølgene roet seg noe, slik at ikke båten slår så mye i mot og mister all fart. Kanskje det også er mulig å få sove på neste hvileperiode?

Marius våknet til et brak klokka 01, da bestikkskuffen hoppet ut av sporet sitt og deiset i gulvet på le side med et smell. Låsen på skuffen var klikket ordentlig inn, så den har nok sakte men sikkert sklidd ut av låsehakket med all bankingen fra bølgene. Bestikket ble fisket raskt opp og lagt i skuffen. Det får vaskes i morgen når solen har stått opp.

Utover natten dreide vinden noe i riktig retning og vi går "bare" 40 grader nord for Asorene. Vi får trøste oss med at vi får lagt noen mil bak oss i retning nord, selv om vi skal veldig mye lenger øst. I morgen er det fullmåne og i natt så månen trill rundt ut for en lekmann. Helt skyfritt lyste månen som en lyskaster i tv-studio og himmelen på motsatt side så blå ut istedenfor svart. Det var nesten ikke en stjerne å se på grunn av lyset, og nede i sjøkøyen i salongen måtte vi ha på sovemaske foran øynene fordi man ble blendet av månen. Helt nydelig syn, dessverre vanskelig å ta bilde av.

Marius fikk et flott hval-skue da han satt ute i cockpit og slappet av. Fikk først følelsen av at det var et skjær i nærheten for det var noe i sidesynet (de er få skjær på 5000 meters dyp!). Et par meter ved siden av båten lå en diger hval i vannskorpen og slappet av. Han klasket halen i vannet og viste deretter frem finnen sin. Etter middag kom en skilpadde drivende forbi oss.

Utseilt distanse er kun 78 mil dette døgnet og vi har 603 igjen. Det var et slitsomt døgn for lite nytte!

Dag 12, søndag 26. mai
Vi seiler fremdeles på kryss og har 40 graders vinkel nord for Asorene. Det er meldt om mindre vind i løpet av natten og vi kommer ikke til å bli lei oss om vi kan/må slå på motor og dermed kan gå rett mot mål isteden for å holde på som dette. Det blir mange ekstra mil og mye ekstra tid og vi er modne for å komme frem.

Klokka 05 hadde vinden dreid såpass at vi ved å ta et slag kunne gå noe nærmere Asorene, men da var også vinden løyet såpass at det var på tide med motor. Bak oss kom etterhvert en seilbåt, det er første gang vi ser siden dagen vi dro fra Bermuda.

Det er noe tull med motoren. Vi slår den på, ruller inn forseilet og etter to minutter så piper en alarm. Motoren har gått varm! Og det skjer flere ganger. Dermed har vi i dag seilt på kryss i veldig svak vind hele dagen. Går i mellom 2 og 3 knop, 30 grader av kurs. Det blir nok et døgn med dårlig fremdrift! Dette er veldig frustrerende!

Plukket opp noe som kan være en danbouy. Det er flere båter som er savnet på havet i dette området nå, og vi lurer på om det er kan være fra en av dem. Vi så også toppen av stangen tidligere i dag. Sendte mail til Horta marina om sted og tid.

Utseilt distanse er 89 mil, 514 igjen. (Utseilt distanse i dag og i går tilsammen er bare litt mer enn hva én god dag gir). 

Toppen av stangen ses først.

Danbuoy eller markør for fiskere?

Full av geledyr i skjell.

Stangen festes på hekken og tas med til Horta.

Finner stor fender med tau i vannet. Mye rart som driver på denne seilasen og vi seiler bort til alt.

Dag 13, mandag 27. mai
Fra i natt har det kommet flere skip og seilbåter, så det er tydelig at vi begynner å nærme oss sivilisasjonen.

Ved å slippe godt ut på storseilet så vi ikke fikk noe som helst krengning, gikk det etterhvert greit å gå for motor gjennom natten. Vi har til stadighet en drøy knop motstrøm og kommer ikke over 3 knop. ETA (estimated time of arrival) står om fem dager, for tredje dag på rad! Det sier litt om fremdriften og farten de siste dagene.

Har hatt ekstra utkikk hele natten på grunn av funnet av danbouy og tre andre elementer flytende i vannet tidlige på dagen i går. Ingen av oss har sittet nede eller lenge i ro, men tittet aktivt ut nesten hele tiden. Tanken om at det kan være flere spor av de savnede der ute et sted merkes på kroppen når man er like langt til havs selv.

Ut på formiddagen aksepterte båten litt krengning selv om vi gikk for motor og vi kunne stramme inn storseilet litt. Det ga en ekstra puff, 1,5 knop, og ETA står plutselig på 3 dager. Sweet! Det er meldt om lite vind de neste to døgnene, så dette blir nok fremkomstmåten så lenge motoren er samarbeidsvillig.

Klokka ett fikk vi god nok vind til å slå av motoren og seile i riktig kurs til Asorene! Hvert minutt med god fart for seil er topp, slik at vi ikke går tom for diesel før vi er fremme. Seilte frem til syv, så en time motor før vi igjen kunne seile frem til halv tolv. Motor resten av natten. Og vi som trodde dette var en seiltur?

Utseilt distanse 87 mil, 427 igjen.

Dag 14, tirsdag 28. mai
Endel vind på natten, men rett i mot, så vi gidder ikke seile for det lønner seg ikke. På formiddagen er det lite vind og heldigvis lite bølger imot. Har gått for motor hele dagen - igjen.

Har styrt med satellitt-telefonen flere ganger i dag. Plutselig så nekter den å koble seg opp på mail. SMS-funksjonen fungerer, så vi har sendt SMS hjem for å si at alt er ok.

På starten av natten er det helt overskyet og dårlig sikt. Ingen måne eller stjerner som kan lyse opp litt og horisonten virker uklar. Endel andre netter når det har vært bra sikt har vi kunnet sitte nede og se på film og så gå ut og sjekke hvert kvarter. Nå må vi omtrent sitte og stirre ut i intet konstant, siden vi ikke vet hvor lang sikten er, og nå som vi nærmer oss Asorene mer og mer vil det være flere seilbåter rundt oss. Vi har ikke sett noen i løpet av dagen i dag, men hørt flere på VHF. I motsetning til skip, har ikke nødvendigvis fiskebåter og seilbåter AIS sender, og eventuelt ikke nødvendigvis skrudd den på.

Utseilt distanse 105 mil, 322 igjen.

Dag 15, onsdag 29. mai
Har hatt en puff i storseilet i løpet av natten, slik at gjennomsnittsfarten har vært litt bedre. Det har vært kjempefint. Får fremdeles ikke sendt mail. Forsøkte og sendte SMS til værmelder, så vi får se om vi får værmeldingen på denne måten. Uansett er det bare 250 mil igjen, så det er ingen stor krise resten av turen, men vi vil jo gjerne at den skal fungere på overfarten mellom Asorene og England. Dessuten er telefonen lånt og det er ikke noe stas å levere tilbake noe som ikke er i topp stand.

En flokk delfiner kom på besøk på morgenkvisten. Dette var en annen type enn sist, de er relativt små og har markant todeling av fargen på rygg og mage.

Midt på dagen har vi fremdeles fart mellom 4 og 5 knop, og ETA på iPad-kartet har nå begynt å telle timer til ankomst. Vi holder oss jevnt under to døgn til vi er fremme! I dag fikk vi tatt en etterlengtet dusj, siden vi ikke trenger å spare så mye på vannet lenger.

Stemningen i leieren var heldigvis på topp, da vi fant ut at det var noe problem med toalettet. Sikkert en enkel sak, håpet vi, og skrudde fra hverandre pumpen for og eventuelt skulle smøre litt eller skifte en pakning. Men da det ikke hjalp, så vi at tanken var stappfull, noe den ikke skal være siden lukkeventilen ut til sjøen er åpen. Toalettet er med andre ord potte tett! Vi åpnet på ventilen ute og fikk lettet litt på trykket i tanken, så den slipper å eksplodere (!). Deretter bet Marius i det sure eplet og spente på seg dykkemaske og svømmeføtter og hoppet ut i sjøen for å forsøke å stake ut ventilen under vann. Et tappert forsøk som dessverre ikke fungerte. Mer passende verktøy enn en avkappet hageslange må nok til. Heldigvis er det bare to dager igjen før vi er fremme! Ironisk nok spilte vi et spørrespill som heter Idiotkunnskap tidligere på dagen, et spill med rariteter og fun-facts, og der kom spørsmålet "hvor mange ganger i døgnet går et gjennomsnittlig menneske på do?". Seks ganger fikk vi vite. Det gis midlertidig dispensasjon fra regelen om at det ikke er lov å tisse over ripa fra denne båten. Litt kjekkere å være gutt de neste dagene.

Utseilt distanse 108 mil, kun 214 igjen.

Marius i sjøkøya, her har været stilnet så vi ligger ikke lenger på skrå.

 Dag 16, torsdag 30. mai
Da vi dusjet bak på hekken i går, kom det vann i bøtta som danbuoyen står i. Sjødyret (hundrevis av skjell med et gele-dyr inni hvert av dem) fikk da vann på seg og skjellene har nok begynt å åpne seg, og nå stinker det død og fordervelse ute! Mørkebrunt vann i bøtta, må tømme det ut når begge er våkne, for stangen er for tung til å holde bak båten alene. Fytti rakker’n!

For første gang kan vi si "når vi kommer frem i morgen...". Det er skikkelig deilig. Stemningen blir lystigere jo lengre frem vi kommer, så det er tydelig at vi er klare som egg begge to. Marius disket opp med kanelboller på formiddagen.

Ser mange manetbabyer i vannet. Et kort besøk av delfiner, ellers en veldig rolig dag. Fikk kontakt med All-Linn på VHF på kvelden. De er 10 mil lengre fra Faial enn oss, så selv om vi ikke ser dem, er de der ute i nærheten. Kanskje vi ser lysene deres i løpet av natten eller at de feier forbi oss på morgenkvisten. De motorseiler også og har sterkere motor enn oss. Dermed skal de ta oss igjen på et tidspunkt. Artig at vi kommer så likt frem, siden vi dro samtidig men likevel ikke har sett hverandre siden første kvelden.

Utseilt distanse 104 mil, 110igjen!!

Dag 17, fredag 31. mai
I nattemørket hadde vi en gruppe med delfiner ved siden av oss. Morilden gjorde at vi kunne se dem svømme og hoppe. På sydsiden av Faial kalte Water Music, en annen seilbåt, oss opp. De spurte om vi ønsket at de skulle ta bilder av båten vår, og vi tok også bilde av dem. Da vi kom inn til Horta maina gikk det effektivt og hyggelig for seg på havnekontoret. Og innsjekking hos toll og immigrasjon slo alle rekorder, til vår store glede. Vi fylte diesel likegodt med en gang, selv om det var mye mer fristende å snakke med folk på brygga. Det var festivalstemning i havnen og båtene lå opp til 5 stykker utenpå hverandre.

Vi tok raskt turen opp til Peter Sport Cafe, et av Europas mest kjente steder for seilere. Her er det god stemning hver kveld og vegger og tak er dekket av flagg og vimpler fra forbiseilende båter gjennom årtier. Promise kom også etter og kvelden varte til ut på dagen neste morgen. Det ble ikke gjort mye fornuftig dagen etter!

Innseilingen til Faial

Postman Pat landskap

Quickie i innseilingen til Faial.

En rolig og anstendig start på en lang kveld :)

Rafiki-familien

Etter noen dager fikk vi lyst til og utforske Horta, og dro på hesteridning sammen med de andre. Selve ridningen var ikke noen stor suksess, da hestene enten var i koma eller alt for viltre. Cathrine fra Promise har hatt hest i mange år og er erfaren, men ble kastet av hesteryggen og holdt på å få skulderen ut av ledd. Det var likevel en fin måte å se landskapet på. Faial er en fantastisk grønn øy, med blomster overalt. Landskapet ligner veldig på det vi ser i Postman Pat filmene. Bønder kjører rundt i små gamle lastebiler med melkespann og hund på lasteplanet og på veien kommer en annen gående med kyrne sine. I veikanten står en gammel krok med ljå. Befolkningen er visst ganske fattige, men hus og landskap ser flott ivaretatt ut. Det er helt utrolig billig på Faial og vi blir stadig overrasket over prisene. En helaften ute på restaurant med god mat og drikke frem til stengetid ble 400 kr per pers. Etter en uke i marinaen betalte vi kun 100 Euro! Til sammenligning kostet det 500 kroner per døgn i de kommunale (og dermed billige) marinaene i Miami.

Vi måtte vente på vær et par dager før neste avreise og fikk til sammen en uke i Horta. Det passet utmerket, da rakk vi både å gjøre klar båten for ny seilas, være mye sammen med andre og ha et par dager til å hvile.